Fuktighetsstyring

Vi åpner luftelukene når temperaturen blir for høy eller for å slippe ut vanndamp.                 

Fuktigheten i veksthus har tradisjonelt blitt regulert ved at man har satt en minimum rørtemperatur på undervarmen og så åpnet lukene 4-5% for å slippe ut fuktigheten. Metoden fungerer utmerket, men koster for mye i tilført energi. 

Jo bedre vi isolerer veksthusene, jo mindre fuktighet vil kondensere på innsiden av glasset og jo mer fuktighet må vi handtere på annet vis. For å lufte ut 120 liter pr m2 eller 120 000 liter vann pr da kreves det først energi til å fordampe dette vannet, ca 80 000 kWh. Hvis vi åpner lukene for å slippe ut dette «følger det med» like store energimengder i form av følbar varme. I tillegg vil en ved å åpne lukene alltid slippe inn unødvendig mye kald og tørr uteluft igjen, som så må varmes opp. Resultatet er at kanskje mellom 30% og 50% av energiforbruket i veksthus går med til å fjerne fuktighet når vi bruker tradisjonelle metoder. 

Først og fremst brukes dette for å redusere luftfuktigheten og stimulere plantenes transpirasjon.

Deretter brukes samme metode for å tørke ut plantesjiktet slik at det ikke oppstår fare for spiring av soppsjukdommer. De fleste soppsjukdommer krever 100% fuktighet i en viss periode for å spire.

Vi mener at bruk av minimum undervarme er for utbredt og at man med dagens moderne reguleringsutstyr kunne endre settpunktene noe for å redusere behovet for «luftefyring»

Hvis settpunktet for å sette igang tiltak endres fra 80% RF til 90 % RF vil behovet for å fjerne vanndamp fra veksthuslufta reduseres fra 120 kg/da og år til 40 kg. (Rystedt, et al., 2014)

Siden måling av fuktighet i utgangspunktet er krevende, teknisk sett med store feilmarginer, er det neppe mange gartnere som våger å stille inn på max 90%.  Måleutstyret  måler også bare i et punkt pr avdeling slik at det kan være lommer med betydelig høyere fuktighet i yttekant av veksthuset eller i deler av huset hvis ikke temperaturfordelingen er god. 

 

Sitat fra Bioforsk sin artikkel i GY 4/2014: 

Når fuktigheten er blitt for høy er det flere måter man kan senke den på. Først lufting og fyring, som jo koster mye energi. Men der er tre måter å redusere varmetapet på (i tillegg til den besparelse man kan oppnå ved å heve settpunktet):

 

·         Balansert ventilasjon, hvor kald og tørr uteluft blandes med fuktig varm inneluft. Blandingen skjer ut fra beregninger og er kontrollert i motsetning til når vi åpner luftvinduene. I de hollandske forsøk kunne 60 – 80 % av energien gjenbrukes og det kunne spares 36 kWh/m2/år.

 

·         Kondensasjon ved kjøling. Den varme fuktige luft ledes over en kjøleflate, hvor fukten kondenseres. Systemet er kjent i varmepumper. Systemet kan avfukte 20 -40 g fukt /m2/time. Med et system som avfukter 20 g fukt/m2/time kan en bespare 61 kWh/m2/år. I Nederland blir avfukting om sommeren ofte kombinert med langtidslagring av eventuell overskuddsenergi i en ”aquifer”.

 

·         Hygroskopisk fjerning av fukt. Dette er et system med en saltoppløsning, som tiltrekker seg fukten over et pad and fan system. Energien holdes inn i veksthuset. Systemet brukes for eksempel i Agam avfukterne. Metoden er mest effektiv i ved lavere dyrkingstemperaturer i potteplantekulturer og det kan spares ca. 69 kWh/m2/år.

 

 

 

 

http://www.hortidaily.com/article/2015/New-inexpensive-method-for-greenhouse-dehumidification

http://flextechnic.hermes.biesol.dk/Resultat_svensk_undersoegelse_AGAM.pdf

 

Artikkelen er skrevet med støtte fra SLF- Statens Landbruksforvaltning