NGF søkte 2008 om finansiering av et prosjekt for spesialrådgivning for energi i veksthus. Ved innspill til Bondelaget og Småbrukerlaget lyktes å skaffe finansiering over jordbruksavtalen med 1 million kroner pr år til dette formålet.
Det totale energiforbruket innen norsk veksthusproduksjon gikk i følge jordbruks-/hagebrukstellingene mye ned fra 1970-tallet og fram til 1985. Fra 1985 og fram til 1999 var det en stigning, men igjen nedgang fram til 2006 – slik at totalforbruket i dag ligger omtrent på samme nivå som pr 1985. Energiforbruket pr produsert enhet (pr kg tomat og agurk, pr stk potteplante osv) har likevel gått ned - fordi det totale, oppvarmede veksthusarealet har vært stabilt mens produksjonen har økt. Totalt energiforbruk var i følge SSBs veksthus- og planteskoletelling 909 GWh i 2006. Av dette var 60 % elektrisk kraft (elektrokjeler og vekstlys, 13 % fyringsolje, 25 % naturgass og propan – mens 1,5 % var bioenergi.)
Effektiv energibruk i veksthusnæringen har av flere årsaker stor betydning.
Andelen fornybar energi må økes både av hensyn til klimaproblematikk og ressurssituasjon. I et målrettet arbeid med å effektivisere energibruken og få til ytterligere overgang til fornybar energi, må rådgivning om energibruk i veksthus anses å være et godt virkemiddel.
Energiprisene har steget og forventes å øke ytterligere. Energi utgjør i dag opptil 30-40 % av kostnadene i viktige produksjoner og energibruken må derfor også av kostnadsmessige årsaker effektiviseres ytterligere.
I Jordbruksavtalen 2008 ble det vedtatt å etablere et 3-årig prosjekt: ”Spesialrådgivning energi i veksthusnæringen”. Det ble avsatt 1 mill kr pr år til prosjektet.
Ut fra energisituasjonen i veksthusnæringen har Norsk Gartnerforbund satt opp mål for utviklingen av energibruken for perioden 1999 – 2012.
Følgende mål er satt opp:
Det er forutsatt at det totale oppvarmede veksthusarealet holder seg konstant i perioden.
Status i forhold til NGFs målsettinger er satt opp etter veksthustellingen i 2007.
Det er naturlig at prosjektet ”Spesialrådgivning energi i veksthus” har disse overordnede målsettingene fram til 2012 som en rettesnor i arbeidet, fordi rådgivning vil måtte være et hovedelement i virksomheten for å nå målene.
Styringsgruppen for prosjektet må utforme de mer spesifikke mål for prosjektet.
- Boy Kåre Kristoffersen , Enova
- Gunnar Larsen, Norsk landbruksrådgivning
- Svein Grimstad, Bioforsk
- Kristian Solberg , Norsk Gartnerforbund
- Frode Ringsevjen, Norsk Gartnerforbund
- utarbeide mål og delmål for prosjektet og foreta prioriteringer
- utarbeide årlige tiltaks- og arbeidsplaner og budsjett
- påse at aktivitet blir i samsvar med mål og budsjett
- sørge for oppsummering, evaluering og rapportering om aktiviteten
Eksisterende ressurser innen næringen og rådgivnings- og forskningsmiljøene i Norge benyttes i gjennomføringen. Innenfor prosjektet kan det drives kompetanseutvikling for rådgivere. Styringsgruppen kan ellers etter behov hente kompetanse fra utlandet til særskilte oppdrag. Det kan også drives enklere utprøvinger/forsøk i mindre skala som styringsgruppen anser har betydelig allmenn-nytte og gir verdifull kompetanseheving. Prosjektet koordineres ellers med Norsk landbruksrådgivnings virksomhet og rådgivning forøvrig på området.
Norsk Gartnerforbund er sekretariat for styringsgruppen og står for organiseringen av prosjektet med løpende oppfølging av aktivitetene.
Prosjektet skal ta sikte på å nå flest mulig veksthusgartnerier. Rådgivningen skal omfatte alle sider mht energieffektivisering, med stort fokus på energiforbruk pr produsert enhet.
Hovedelementer i arbeidet:
1. Tilbud om energianalyse/rådgivningspakke til veksthusgartnerier. Landsdekkende tilbud om ”energianalyse” som munner ut i konkret tiltaksplan for det enkelte gartneriet m/økonomiske beregninger.
2. Kunnskapsformidling, kompetanseoppbygging. Landsdekkende kursvirksomhet angående energieffektivisering – energikonvertering etc. og ellers legge vekt på bevisstgjøring ang energi/energibruk i veksthus.
3. Rådgivning/kunnskapsformidling for øvrig
Styringsgruppen skal ut i fra erfaringene som blir gjort i løpet av det første prosjektåret identifisere eventuelle øvrige arbeidsmåter.
De årlige tiltaks- og arbeidsplanene fastlegger tiltakene og arbeidsmåtene mer i detalj, herunder også kompetansehevingstiltak for rådgivere.
Prosjektet sender statusrapport til Landbruks- og matdepartementet hvert år før 15. februar, med unntak av oppstartåret 2009.
Sluttrapport kan leses her http://www.ngfenergi.no/node/58