Sluttrapport

PROSJEKT «SPESIALRÅDGIVNING ENERGI I VEKSTHUSNÆRINGEN»

 

sluttrapport

2009-2012

 

 

Oslo 10. FEBRUAR 2013


Bakgrunn

I brev av 29.9.2008 viser Landbruks og matdepartementet til St.prp. nr 69 (2007-2008) Om jordbruksoppgjøret 2008 – endringer i statsbudsjettet for 208 mm., hvor det ble satt av 1 million koner per år i tre år til prosjektet «Spesialrådgivning energi i veksthusnæringen». 

 

Endelig mandat for prosjektet ble oversendt departementet 28.11.2009 med kopi til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag. 

 

Statens tilbud i Jordbruksforhandlingene 2011 omfattet forlengelse av prosjektet med 1 år og dette ble vedtatt av Stortinget etter brudd i Jordbruksforhandlingene. Prosjektet har derfor gått fram til 31.12.2012.

Denne rapporten gjelder perioden 2009-2012.

1      Innledning

Vi viser til årsrapporter for hvert av årene 2009, 2010, 2011 og 2012 som er vedlagt her. Årsrapportene summerer kortfattet aktiviteten i det enkelte år. Årsrapportene har blitt behandlet i Styringsgruppen før de har blitt sendt til LMD.

Denne rapporten vil summere aktiviteten for hele perioden og trekke ut viktige tema en har jobbet med.

2      aktivitet

2.1      innledning

Aktiviteten i prosjektet er bestemt gjennom mandatet og årlig vedtatte aktivitetsplaner. Det daglige arbeidet er utført av NGFs energirådgiver. Vedkommende har også hatt andre oppgaver relatert til energi. Blant annet har han assistert medlemmene med søknader til Enova og Innovasjon Norge. Samlet har dette ført til at NGF gjennom 4 år har hatt en tilsatt rådgiver på full tid som har arbeidet med energispørsmål.
 

2.2      Energisjekk
 

2.2.1          Gjenomføring

Det ble tidlig i prosjektet vedtatt at man skulle tilby bistand til vurdering av de tekniske forutsetningene for energibruk i veksthus.

Rådgiver og prosjektleder tok kontakt med Dansk Gartnerirådgivning og AgroTech i Danmark. Der hadde man hatt et system med energisjekk av gartneriene. Vi fikk tilgang til dette materialet og bygget så opp et eget system for registrering av veksthusenes tilstand.

En gjennomførte befaring i gartneriene og foretok oppmåling av alle hus, registrerte byggematerialer, lysinstallasjoner, eventuelle energigardiner og fyranlegget. En noterte også temperaturprogram i alle avdelinger og fikk opplyst årlig forbruk av energi.

 I en egenutviklet beregningsmodell ble disse dataene brukt til å simulere energiforbruket time for time for hvert enkelt hus på grunnlag av lokale klimadata. Dette ga et resultat i form av effektvarighetskurver som igjen ga grunnlag for

·       Dimensjonering av eventuell biobrenselkjele eller varmepumpe

·       Beregning av mulig innsparing ved isolering av hvert enkelt veksthus

·       Beregnet varmepris etter investering i varmepumpe eller flisfyring

·       Beregnet lønnsomhet ved investering i buffertank i samband med tiltakene over.

·       Prioritering av anbefalte tiltak.

 

Det meste av registreringsarbeidet ble gjort av energirådgiveren, men det ble også leid inn hjelp av to rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. To konsulentfirma som leverer varmepumper foretok også noen befaringer.

Alle beregninger og all rapportering til gartneriene ble gjort av NGF.  Et eksempel på Rapport etter energisjekk er vedlagt.

2.2.2          resultat

146 gartnerier er besøkt og det er levert rapport for 139. Et par av de gartneriene som ble besøkt av konsulentfirmaene har ikke levert tilstrekkelig med tall til at rapportering kunne gjennomføres. Gjennom dette prosjektet er vel 40 % av veksthusarealet i Norge kartlagt. Gjennomsnittlig energiforbruk er 532 kWh pr m2 i året hvorav 36% er elektrisitet til vekstlys.

Sammenlignet med NGFs energiundersøkelse i 2005 har forbruket gått noe ned. Størst variasjon  er det mellom plantekulturene. En finner ingen effekt av samlet størrelse på gartneriet.

2.2.3          Evaluering av beregningsmodell

I et annet prosjekt drevet av NGF ble modellen testet mot de meget nøyaktige registreringene gjort i 9 ulike gartnerier. Modellen ga godt samsvar i de fleste måneder. Avviket i 4 måneder varierte mellom 2,7, og 4,7 % . Modellen er godt egnet til dimensjonering av alternativ oppvarming.

Det ble også gjennomført en egen evaluering av selve prosessen rundt energisjekken. Konklusjonen var at energisjekkene har fungert etter hensikten.

2.3      daglig rådgivning

Mye av den daglige aktiviteten dreier seg om å besvare spørsmål fra gartnerne. Ofte er det spørsmål om støtteordninger og mulighet for å investere i energisparetiltak. I den forbindelse har vi bistått med enkle forhåndskalkyler og beregnet varmepris ved eventuell investering og vurdert lønnsomheten ved ulike løsninger. Det vil si at mye av forberedelser før en har startet søkeprosessen overfor Enova og Innovasjon Norge, har vært dekket av dette prosjektet. Mye av grunnlaget for senere konvertering er lagt med den rådgivning som er gitt.

Regnemodellen vil bli gjort tilgjengelig på NGFs nettsider.

Rådgiveren har sørget for kontinuerlig oppdatering av prisstatistikker og i det siste året laget omfattende beregninger av nettleien i ulike nettselskap. Denne statistikken vil nå bli lagt ut på ny nettside om energi i veksthus.

Nye temaer det siste året er at vi har bistått ved planer om fjernvarmetilknytning i to gartnerier og vindturbiner i et gartneri på Vestlandet. 

 

2.4      Kurs og lokale møter

Rådgiver har holdt mange foredrag hvert år i lokale gartnerlag og på større arrangementer som Gartnerdager på Gjennestad og Hjeltnesdagane og Bioforskkonferansen. To år har vi hatt undervisning på Gartnerskolen på Vea. Til sammen er det holdt ca. 60 foredrag.

Vi deltar også ofte på lokale gartnerivandringer og slipper ofte til med korte innlegg om energi.

I 2012 arrangert prosjektet 5 halvdags varmepumpekurs i tilknytning til biobrenselkursene som det KIL-finansierte prosjektet «Bioenergi i veksthusanlegg» arrangerte.

2.5      Nettverksgrupper

Det ble etablert nettverksgrupper på Finnøy og Frosta. I Lier har en ikke fått respons nok til at vi fant det hensiktsmessig å starte. I 2012 har det ikke vært aktivitet mot disse gruppene.

 

2.6      Artikler i GY

Særlig de to siste årene har vi skrevet hyppig i fagbladet Gartneryrket. 24 notiser i «Energihjørnet» og 22 vanlige artikler har blitt publisert. I tillegg er vi i kontinuerlig kontakt med redaksjonen og kommer med forslag til reportasjer og artikler om energispørsmål.

2.7      Energiseminar

Hvert år arrangerer NGF et energiseminar på Gjennestad Gartnerskole i forbindelse med Gartnerdagene. Arbeidet med seminaret har i hovedsak vært finansiert av Enova, men energirådgiver har alltid vært sterkt involvert både i planlegging og gjennomføring. På den etterfølgende utstillingen har NGF en stand hvor energirådgiver er til stede for å svare på spørsmål.

2.8      info UMB-Bioforsk-NLR

Prosjektet har forsøkt å holde nær kontakt med alle disse institusjonene. Vi har vært noe involvert i oppfølging av UMBs forsøk med kjøling/ høsting av solenergi og varmelagring på Gjennestad Gartnerskole. Videre har vi vært i dialog omkring UMBs prosjektsøknad og vi har vært invitert med på Workshop i Wageningen, Holland tre år på rad.

Vi har hatt flere orienteringsmøter sammen med Bioforsk Vest og har også hatt kontordag på Særheim slik at gartnerne kunne treffe energirådgiveren der.

Prosjektet har hvert år arrangert en heldags rådgiversamling for samtlige veksthusrådgivere i NLR-systemet. Her har energirådgiver presentert siste nytt og en har diskutert rådgivningsstrategier.

Energirådgiver har deltatt på et møte med NTNU CIRis

Vi har inntrykk av at NGFs energirådgiver blir oppfattet som en interessant samtalepartner med en nyttig funksjon som sentralt knutepunkt for informasjon om energispørsmål.

2.9      Info til Andre

Mange bransjefremmede etterspør kunnskap om veksthus og energi. Det er ofte firma som vil selge varer til oss. Som eksempel kan nevne graspellets fra Brasil, vindmøller, veksthus isolert med såpebobler, tilsetningsstoff til sentralvarmeanlegg, nanomaterialer for isolering, infrarøde varmepaneler, gassvarmepumper og kommuner som har overskudd av varme fra kraftkrevende industri og ønsker å etablere gartneri.

I svært mange av disse tilfellene har vår kunnskap og erfaring ervervet gjennom dette prosjektet vært svært relevant. Ofte har vår oppgave vært å dempe forventningene og skape et realistisk bilde av hva som er mulig og fornuftig i vår bransje.

Energirådgiver har sammen med andre i NGF levert stoff og holdt foredrag for stiftelsen Zero under deres arbeid med Klimakur 2020.

Vi har hatt møte med Norges Naturvernforbund og oljefri.no.

Vi har gitt betydelig input til Gether as i forbindelse med forsøkene på Mære Landbruksskole og siden deres søknad til Forskningsrådet.

2.10   Nett

Mye av den erfaring og kunnskap som er skaffet tilveie  i prosjektet har så langt vært formidlet gjennom samtaler, foredrag, kurs og artikler i fagbladet Gartneryrket. Styringsgruppen ville tidlig at mye skulle gjøres tilgjengelig på internett. Mye arbeid med andre saker (energisjekker) og en noe tungvint nettløsning gjorde at dette arbeidet ble skjøvet fram .

Oppslutningen om de 5 varmepumpekursene vi holdt i 2012 var mindre enn forventet og en har vurdert andre formidlingsformer. Blant annet av den grunn ble det startet arbeid med et eget nettsted for energibruk i veksthus høsten 2012. Energirådgiver har brukt noe tid på å strukturere siden og levert fagstoff. Nettsiden vil være operativ i mars 2013.

3      resultat

 

Prosjektet har hatt avgjørende betydning for næringens arbeid med energispørsmål. All annen virksomhet har hatt sitt utgangspunkt i dette rådgivningsprosjektet og det er blitt sagt at prosjektet fungere som et nav i den faglige virksomheten.

Energisjekkene har gitt oss et uvurderlig tallmateriale som underbygger annen statistikk             og det har gitt anledning til å utvikle en analysemodell som vil være anvendelig i mange år framover. Modellen gjør det enkelt å beregne effekten av tekniske tiltak i veksthuset. Den blir stadig brukt til å beregne effekten av tiltak ved innsending av søknader til Enova og Innovasjon Norge.

Prosjektet har gitt anledning til å besøke gartnerier i alle landsdeler. Det er av uvurderlig betydning at vi har besøkt gartneriet og har dokumentert det tekniske anlegget når vi siden diskuterer sparetiltak eller investering i fornybar varme.

Responsen fra næringsutøverne har variert noe. Særlig gjelder det i hvilken grad det er investert i biobrensel eller varmepumper. Det er litt tungt å få noe til å skje i områder som Lier og Rogaland. Det vil være nødvendig med økt oppmerksomhet om Rogaland. Fylket har ca 1/3 av alt veksthusareal og har hatt rimelig energi i form av naturgass. Ellers er det antagelig behov for økt innsats på indre Østlandet.

Det er en stor utfordring å finne lønnsomme fornybare løsninger for sesonggartneriene.

I den perioden prosjektet har pågått har det blitt formidlet tilskudd til næringen på ca 31millioner kroner i prosjekt som NGF har vært involvert i. Disse tiltakene  omfatter  342 000 m2 veksthus. I tillegg er det pr dato registrert interesse og planer om å søke for ytterligere

85 000 m2.       

  

4      Styringsgruppa

Styringsgruppa har bestått av

Boy Kåre Kristoffersen, Enova

Svein Grimstad, Bioforsk

Gunnar Larsen, Norsk Landbruksrådgiving

Svein Hodne, gartner NGF

Kristian Solberg, gartner NGF

Frode Ringsevjen har overtatt etter Svein Hodne fra 2011.

 

Prosjektledere har vært

Morten N. Andersen

Sidsel Bøckman

Energirådgiver har vært

Anders Sand