Lys
Fotosyntese er den grunnleggende prosessen for alt liv på jorda. Plantene trenger lys for at fotosyntesen skal kunne skje. Men hvordan oppfatter plantene lyset i forhold til oss, og virker lyset på andre prosesser enn fotosyntesen i plantene? Lysmengde er en av de viktigste faktorene for optimal planteproduksjon, men hvordan vet vi at plantene får det de trenger av lys? På våre breddegrader er naturlig lys en minimumsfaktor i vintermånedene. På grunn av dette har tilleggslys fått større og større betydning i veksthusnæringen og er i dag en viktig forutsetning for helårsproduksjon av planter i Norge. Moderate strømpriser og god kunnskap om lys og plantevekst er et viktig konkurransefortrinn for norske gartnerier.
Elektrisk lys til planter kan brukes på flere måter:
1: Som tilleggslys i deler av året når dagene er korte og lysintensiteten lav
2: For å øke daglengden for å påvirke vekst og blomstring
3: Tilføring av spesielle lyskvaliteter for å påvirke plantenes form og utvikling (fotomorfogenese)
4: Som vekstlys i vekstrom der det ikke er dagslys og kun gis kunstig lys
Se også : http://www.vaxthusljus.se/
Lys
Lys er en form for elektromagnetisk stråling og har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Energioverføringen skjer i bølgebevegelser mens energien er pakket sammen i små pakker kalt kvanter eller fotoner. Fotoner er de minste enhetene av energioverføringer i form av lys. Bølgelengden måles i nanomeret (nm) og jo kortere bølgelengde lyset har jo mer energi inneholder det. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Lyset har ulike farger avhengig av bølgelengden.
Lysintensitet
Hvor mye lys kan vi gi til plantene ? Hva er optimalt ? Disse spørsmålene har opptatt gartnere og forskere og vi har gode resultat fra forsøk både ved NMBU og Bioforsk. Her vil vi blant annet trekke fram forsøk av Leiv M. Mortensen som ble utført så langt tilbake som i år 2000 og publisert i GY 2000/13 . Her viste Mortensen at mye av den gode virkning av tilleggsbelysning er et temperatur-fenomen. Vi øker bladtemperaturen ved at plantene får IR-stråler samtidig med stråler som gir fotosyntese. Dette må vi være klar over når vi i dag diskuterer om det vil være fornuftig å gå over til LED som gir et kaldt lys ( det vil si ingen IR-stråler i tillegg til det synlige lyset).
Forsøket konkluderte med at i Potteroser økte prydverdien opp til 25 000 lux (312 µmols-1m-2) og 24 grader.
Hibiscus viste god tilvekst ved 24-26 grader og 15 000 lux (190 µmols-1m-2). Lys utover dette ga gradvsi dårligere kvalitet i dette forsøket
Pelargonium: Tørrvekta øker opp til 15-20000 lux . Over det får vi planteskade. Fra andre forsøk vet vi at mye lys tidlig i kulturen kan gi for tidlig blomstring i Pelargonium.
Kalanchoe fikk økt prydverdi opp til 12 000 lux.
Begonia:_ Beste planter ved 12-15 000 lux og 21-22 grader.
Konklusjonen var at temperaturen ofte kan være den begrensende faktoren for en rask produksjon
Lys og fordamping
60-80% av energien som kommer inn i et veksthus brukes til å fordampe vann ( kilde : Heidi Wollager, MSU)
Slå av lyset ?
Når temperaturen i veksthuset øker og nærmer seg setpunkt for lufting må en vurdere hva klimacomputeren bør gjøre; heve setpunkt for lufting slik at CO₂nivået fortsatt kan holdes optimalt eller dimme lyset slik at lukene holdes lukket noe lengre.
Hva en velger vil avhenge av kultur. Agurker vokser godt ved temperaturer på 32-33 °C så lenge CO₂nivået er 800 ppm eller høyere (ref. Mortensen). Tomater bør ikke ha temperaturer over 26 °C.
Stikkord : drivhus lys