Naturgass

Da Rogaland fikk naturgass på begynnelsen av 2000tallet var det et stort skritt i bærekraftig retning. Naturgassen erstattet olje og røkgassen er svært ren og består i hovedsak av CO2 og vanndamp. Da kunne røykgassen også trekkes inn i veksthuset og benyttes som “gjødsel” for plantene. Vi antar at veksten øker med 30 % hvis innholdet av CO2 i veksthuslufta øker fra det naturlige (400 ppm ) til 800 ppm.

Brennverdien av 1 m³ naturgass regner vi til 10 kWh . Det går med 35 -40 m³ gass for å forsyne et veksthus med varme og CO2 .

Propan

Andre deler av landet så hvilke fordeler gass kunne ha og det er 60 gartneribedrifter ellers i landet som benytter propan som energikilde. Når propan brenner utvikles 12,88 kWh og vi får 3 kg CO2 eller sagt på en annen måte ; 1 kWh fra propan tilsvarer 233 gram CO2.

Biogass

Den mest nærliggende erstatningen av fossil gass til næringen er å forsyne biogass i gassnettene til Lyse og Gasnor. Veksthusnæringen i Rogaland forbruker 153 GWh naturgass som forsynes via disse gassnettene. I 2016 ble det levert 651 GWh til diverse industri (323 GWh fra Lyse og 328 fra Gasnor). Det er dermed mange bedrifter som vil konkurrere om denne biogassen og veksthusnæringen utgjør ca 25% av kundegrunnlaget. (Det anslås at nettet til Lyse har kapasitet til å ta imot en jevn produksjon av biogass på 20-25 GWh/mnd).

Det produseres nå biogass to steder i fylket, på Grødaland, og på Mekjarvik- til sammen ca. 30 GWh, med planer om å utvide til 100 GWh innen få år. All denne gassen er tiltenkt busstransport i regionen. Innsatsfaktoren er slam fra sentralrenseanlegg. Rogaland har stor produksjon av husdyrgjødsel og ikke nok areal å spre denne gjødselen på. Potensialet for økt biogassproduksjon er tilstede, men dette må kvantifiseres. Det som er sikkert er at dette vil bli kostbart.

Hvis biogass skal tas i bruk i gass-kjeler for oppvarming av veksthus trengs det oppgradering av denne gassen. Gass levert på Lyses gassnett og gass fra Mekjarvik/Grødaland er oppgradert/renset. Rå biogass skaper korrosjon og forringelse av gasskjeler og øker dermed prisen. Røykgassen kan også unngå å møte renhetskrav.

Spørsmålet blir da hvor det er mest hensiktsmessig å bruke den tilgjengelige biogassen. For det første er den i dag for dyr til å konkurrere med naturgass. For det andre er det lav tilgjengelighet (det er nå kun 7 % biogass på nettet til Lyse). For det tredje bør kanskje biogass av høy energikvalitet brukes i transportsektoren og ikke til oppvarming.

Deponigass

er ikke veldig aktuell fordi rågassen inneholder andre stoffer enn metan og CO2. Det er en viss risiko for at dette kan være skadelig for plantene. Dessuten fører brenning av rågass til korosjon på kjeler og skorstein.