TOP

Forbud mot mineralolje


Det blir forbudt å benytte mineralolje til ordinær oppvarming av driftsbygninger i landbruket etter 1.1.2025.

Bruk av fossil fyringsolje vil fortsatt være tillatt ved svikt i energisystemet ( strømbrudd eller uforutsett stopp i annet varmesystem). Ordinær spisslast ved kalde dager som normalt oppstår, må imidlertid dekkes opp av andre energikilder.


Nedenfor her er stoff fra 2015 som beskriver innledning til det som endte opp med et oljeforbud.

Tine Sundtoft svarer på spørsmål i Stortinget : «I 2020 skal vi være i mål med utfasingen av fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg.»

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=59859

Legg merke til at det bare er snakk om grunnlast. Det er altså ingen grunn til å kaste ut oljekjelen hvis den brukes noen få timer i året og som sikkerhet ved strømbrudd.

Norsk Petroleumsinstitutt skriver på sin nettside http://www.np.no/fyringsolje-og-parafin/bruk-av-olje-til-prosess-article650-183.html følgende: 

«Det ingen politiske signaler om at fossil olje ikke lenger kan benyttes til prosess i motsetning til hva som gjelder for oppvarming av boliger og næringsbygg. Det er imidlertid ikke alltid klart hvor grensen mellom prosess og oppvarming går.

For nye bygninger er bruken av olje til prosess formulert på følgende måte: «Bruksareal der internt varmetilskudd fra prosesser knyttet til virksomheten i bygningen åpenbart er tilstrekkelig til å dekke oppvarmingsbehovet, slik som i smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg og lignende, betraktes som uoppvarmet bruksareal» se Veiledning om tekniske krav til byggverk.

Vi har vært i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) for å finne ut hvordan reglene skal tolkes når det er snakk om lokaler hvor prosessvarmen også benyttes til oppvarming slik som veksthus og kyllingoppdrett. I sitt svar skriver DiBK at dersom oljekjelen er dimensjonert slik at den gir nødvendig varme fra prosessen, vil dette kunne betraktes som prosessenergi. Dersom den avgitte varmen fra prosessen gir tilfredsstillende termisk komfort for brukere/ansatte, kan arealet betraktes som uoppvarmet areal.»

Dersom varmen fra prosessen ikke er tilstrekkelig til å dekke hele oppvarmingsbehovet tolker DiBK regelverket på følgende måte: «Dersom mer enn 80 % av bygningens varmebehov dekkes av overskuddsvarmen fra prosess, kan prosessoljekjelen dekke det resterende tilleggsvarmebehovet på maks. 20 %.  Dersom tilleggsvarmebehovet overskrider 20 %, må alternative varmeløsninger etableres.»               


Legg merke til at de spesielt har nevnt veksthus. Varmen vi bruker i veksthus er prosess-energi og tilføres for at fotosyntese og vekst skal bli best mulig ! 


Flere organisasjoner skrev brev til Miljøvernministeren i oktober 2015 og ba om fortgang i saken. Se brevet her .

Det er i løpet av 2015 også kommet opp om forbudet også skal gjelde spisslast.