Strategi

NGF vedtok på årsmøtet 2012 en ny energistrategi fram mot 2020:

1. Innledning – situasjonsbeskrivelse 

I veksthusproduksjonen utgjør energikostnadene en betydelig del av produksjonskostnadene – opptil 30-40 % i viktige produksjoner. Det er derfor viktig for veksthusnæringen at energikostnadene kan holdes på et nivå som gjør næringen mest mulig konkurransedyktig.

Konkurransedyktige energikostnader kan oppnås gjennom at produksjonen er energieffektiv – dvs at det brukes minst mulig energi pr kvm veksthusareal og pr produsert enhet – og gjennom at prisen på energi holdes på et nivå som er mest mulig likt med de energiprisene i konkurrentlandland som Nederland og Danmark. Importen av veksthusprodukter som er i direkte konkurranse med norsk produksjon, kommer i utstrakt grad fra disse to landene.

I tillegg til dette kan veksthusnæringen ha konkurransekraft (legimitet) gjennom at mest mulig av energiforbruket er i form av fornybar energi.

Det totale energiforbruket i norsk veksthusproduksjon har pr 2010 gått ned med 9 % siden 1999, mens veksthusarealet har holdt seg stabilt. CO2-utslippet fra fossilt brensel er redusert med 40 % i samme periode. Siden 1989 har reduksjonen vært 10 % for energiforbruk, og 60 % for CO2-utslipp.

Utviklingen har således vært positiv for veksthusnæringens konkurransekraft – særlig gjennom at produksjonen er blitt mye mer miljøvennlig gjennom stor reduksjon i klimagassutslipp fra fossilt brensel.

Utvikling for veksthusnæringens energiforbruk og CO2-utslipp fra fossilt brensel

	1979	1985	1989	1999	2007	2010
Veksthusareal, oppvarmet, dekar	1.819	1.767	1.832	1.891	1.788	1.886
Energiforbruk totalt, GWh	1.269,7	945,2	981,5	971,7	905,5	884,3
Energiforbruk pr kvm veksthus, kWh	698	535	536	514	506	469
CO2-utslipp totalt, 1000 tonn CO2 *	325,1	173,8	186,6	125,2	82,3	75,2
CO2-utslipp pr kvm veksthus, kg CO2 *	184,0	95,5	101,9	66,2	46,0	39,9

Kilde: Statistisk Sentralbyrå; landbruks-/jordbruks-/hagebrukstellinger. Beregning for CO2-utslipp fra fossilt brensel i veksthusproduksjonen er basert på SSBs tall for energiforbruket

*Tilførsel av ren CO2 er holdt utenfor

2. Målsettinger for videre energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp

Det må antas å være godt potensial for fortsatt energieffektivisering og energiomlegging i norsk veksthusproduksjon – både for reduksjon i energiforbruk/CO2-utslipp pr produsert enhet, for mindre totalt energiforbruk – og for reduksjon i CO2 utslipp fra fossilt brensel.

Norsk Gartnerforbunds generelle målsetting er at utviklingen i energieffektivitet/redusert forbruk og reduksjon av CO2-utslipp skal fortsette i årene framover i minst samme takt som siden 1999 – samtidig med at energiprisene holdes på et konkurransedyktig nivå.

NGFs hovedstyre vedtok i 2008 en energistrategi med følgende målsettinger om energieffektivisering og reduksjon av CO2-utslipp fra fossilt brensel:

1. Reduksjon i energiforbruket pr produsert enhet med gjennomsnitt 1,5-2,0 % pr år for perioden 1999 – 2012

2. Oppnå en reduksjon i det totale energiforbruket med 15 % for perioden 1999 – 2012

3. Oppnå reduksjon i CO2-utslipp med minst 45 % for perioden 1999 – 2012

Veksthusnæringen er på god vei til å oppnå disse målene. Men ut i fra potensial for ytterligere reduksjoner, for å bedre næringens konkurranseevne og oppnå mest mulig miljøvennlig produksjon – er tiden inne for å sette nye energi- og miljømål fram mot år 2020.

Hovedstyret foreslår følgende konkrete mål:

1. Reduksjon i det totale energiforbruket med 15 % regnet for perioden 2010 – 2020.

Det vil bety en reduksjon på ca 25 % for hele perioden 1999-2020

2. Reduksjon i CO2-utslipp med 40 % regnet for perioden 2010 – 2020

Det vil bety en reduksjon på ca 65 % for hele perioden 1999-2020

3. Fortsatt reduksjon i energiforbruket pr produsert enhet med gjennomsnitt 1,5-2,0 % pr år fram mot 2020

3. Tiltak og forutsetninger for å nå målene

For å nå disse målsettingene må det settes inn både faglige og næringspolitiske tiltak. Faglige tiltak vil først og fremst være rådgivning, kunnskapsformidling og FoU – mens mer næringspolitiske tiltak vil være støtteordninger av ulikt slag og tilrettelegging av politiske rammebetingelser for øvrig.

For å nå målene må rammebetingelser som støtteordninger og vilkår ellers for å bruke ulike former for fornybar energi, legges mer til rette. Likeledes må betingelser for å drive en effektiv energirådgivning være tilstede, og for å drive FoU og kompetanseutvikling.

3.1. Rådgivning og kunnskapsformidling til veksthusgartneriene

Rådgivning og kunnskapsformidling til veksthusgartneriene vil være en hovedpillar i et videre målrettet arbeid med energieffektivisering og reduksjon av klimautslipp.

Norsk Gartnerforbund har siden 2009 drevet prosjektet “Spesialrådgivning energi i veksthusnæringen” som er fullfinansiert over jordbruksavtalen. (Landbrukets utviklingsfond). Prosjektet er drevet med at det er engasjert en egen energirådgiver, og har omfattet landsdekkende tilbud om energianalyse/rådgivningspakke til veksthusgartneriene, landsdekkende kursvirksomhet – herunder kunnskapsformidling til forsøksringene som arbeider med veksthusproduksjon – samt rådgivning/kunnskapsformidling ellers, f eks over telefon. Det er også lagt vekst på kompetanseoppbygging hos rådgiveren, gjennom studieturer til utlandet, etc. Dette opplegget avsluttes pr 31.12.2012.

I årets jordbruksoppgjør er det gitt bevilgning til oppfølgingsprosjektet “Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthusproduksjonen”, for perioden 2013-2015.

Dette prosjektet vil bygge på erfaringer/evaluering av prosjektet som har pågått 2009-2012 – og ellers legge vekt på følgende: Energieffektivisering/energiomlegging hos bedrifter som i dag bruker mye fossil energi – rådgivning til mindre veksthusgartnerier som ofte har sesongproduksjon – ha fokus på FoU-områder som på sikt kan være bidra til betydelig energieffektivisering og redusert klimautslipp.

Det vil fortsatt bli lagt vekt på kompetanseoppbygging hos rådgiver som arbeider i prosjektet og kunnskapsformidling/samarbeid med forsøksringene.

3.2. Forskning og utvikling (FoU)  – kompetanseutvikling

Som nevnt vil det innenfor det nye rådgivningsprosjektet “Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthusnæringen” bli fokusert på FoU – at energirådgiver som arbeider i prosjektet og NGF skal ha en proaktiv rolle ang FoU-virksomhet på området energi i veksthus. NGF skal dessuten kunne medvirke mer direkte i prosjekter, der dette faller naturlig og det er kapasitet/ressurser til dette.

Bioforsk har nasjonalt ansvar for FoU innen fagområdet ”Hagebruk og grøntmiljø”, og veksthusteknikk/energispørsmål hører inn under dette området. Samarbeid med Bioforsk og med UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) vil være viktig for å få i gang FoU-prosjekter.

Følgende vil være viktige områder for FoU: Effektivisering ved bruk av naturgass i veksthus – bruk av vekstlys og energieffektivitet – energieffektivitet ved bruk av bio-brensel –  veksthusproduksjon og varmelagring – klimaregulering med henblikk på energisparing og energieffektive dyrkingsopplegg.

For energirådgiver vil det være viktig med studiereiser til utlandet mv for kompetanseoppbygging på relevant FoU. Det vil også være kunne aktuelt å medvirke på forskjellig vis i internasjonale prosjekter.                                              

3.3. Politiske rammevilkår

Viktige politiske rammevilkår for veksthusnæringens energibruk er i dag fritak for forbruksavgiften på elektrisk kraft, fritak for CO2-avgift på fossil gass og adgang til å bruke uprioritert overføringstariff for el-kraft til vekstlys. Videre har Norsk Gartnerforbund gjennom avtaler med energileverandører sikret gunstige priser på elektrisk kraft, olje og propangass – og gjennom avtale med Enova er det sikret muligheter for investeringsstøtte til bioenergi, varmepumper og enkelte andre tiltak. Investeringsstøtte gis også av Innovasjon Norge, samt støtte til FoU.

3.3.1. Investeringsstøtte – energisparende tiltak og energiomlegging

Investeringsstøtte til spesifikke energieffektiviseringstiltak i veksthus er som nevnt sikret gjennom avtale mellom Norsk Gartnerforbund og Enova. Målsettinger i treårig avtale som ble inngått i november 2011 er mer effektiv energibruk i veksthussektoren og økt bruk av fornybare energikilder. NGF har siden 2006 bistått gartneriene ang søknader om støtte fra Enova, og skal fortsette med dette. Enova skal benytte NGF som innspillspartner når støtteprogram som er relevant for veksthusnæringen blir utformet.

Avtalen med Enova må anses som meget viktig for at veksthusnæringen skal kunne nå målene for redusert energiforbruk og mindre klimautslipp. Når nåværende avtale utløper, vil det være ønskelig med en ny eller forlenget avtale. NGF må sørge for hele tiden å være i tydelig posisjon som viktig innspillspartner til Enovas støtteprogram.

Innovasjon Norge gir støtte til investeringer i biovarmeanlegg for veksthus. Det vil være viktig at NGF fortløpende også er innspillspartner til regelverk etc ang denne ordningen.

3.3.2. Annen investeringsstøtte

Innovasjon Norge kan, under ordningen med Bygdeutviklingsmidler over jordbruksavtalen/Landbrukets utviklingsfond, også gi støtte i form av tilskudd/rentestøtte/lån mv til bl.a. utbygging/nybygg av veksthusanlegg som gir energieffektivisering. Også disse ordningene er således viktige for å oppnå veksthusnæringens energi- og klimamål – og det er næringspolitisk oppgave å arbeide for at slik støtte til veksthusproduksjon kan bli mer prioritert hos Innovasjon Norge. Særlig gjelder dette bygging av veksthus for blomsterproduksjon.

3.3.3. Støtte til FoU og til rådgivning

At FoU-prosjekter innenfor området energi i veksthus kan ha prioritet hos støttebevilgende organer vil være avgjørende for å få satt i slike prosjekter i gang. Bevilgende organer vil i første rekke være Innovasjon Norge, Statens landbruksforvaltning og Norges Forskningsråd.

For NGF vil det være en næringspolitisk oppgave å drive informasjon mv overfor disse institusjonene om energi i veksthus og FoU-oppgaver på området. Det vil eventuelt også kunne ha betydning for institusjonenes prioriteringer at det drives generell informasjon om norsk veksthusproduksjon, energi og miljø, ut mot samfunnet. Det vises ellers til pkt 4 ang slik samfunnskontakt.

Rammebetingelsene som er gitt for energirådgivning siden 2009 – med full finansiering av rådgivningsprosjekt over jordbruksavtalen – må sies å ha gjort denne rådgivningen veldig godt effektiv. Rådgivningen har vært kostnadsfri for alle og når dermed i prinsippet ut til alle typer bedrifter, på like fot. At gode rammevilkår for energirådgivning kan opprettholdes over tid, vil være meget viktig for å nå NGFs energi- og klimamål.

3.3.4. Energiavgifter

Veksthusnæringen har hatt fullt fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft siden 1993, og fritak for CO2-avgift på fossil gass siden dette ble innført i 2010. Dette er rammevilkår som har stor betydning for gartnerienes energikostnader.

Det må være en prioritert næringspolitisk oppgave å opprettholde disse avgiftsfritakene. Det må regnes med at særlig fritaket for CO2-avgift på gass kan komme under politisk press framover, og det vil være viktig å være i forkant med argumentasjon overfor myndigheter og politisk miljø ellers i den saken.

Veksthusnæringen er ellers unntatt for ordningen med el-sertifikater, som ble innført fra 2012. Dette er også en ordning som må være med i arbeidet med å bevare avgiftsfritakene.

3.3.5. Strømtariffer

Fra 2012 er den tidligere bestemmelsen om egen nett-tariff for utkoblbar strømforsyning, avløst av en ny nettleie-ordning for fleksibelt forbruk. Den tidligere ordningen ga en relativt lav nettleie og var verdifull for veksthusnæringen. Den nye ordningen er nettselskapene er ikke pålagt å tilby, men de aller fleste selskapene har – etter påtrykk fra bl.a.NGF – gått inn på den.

På grunn av forskjellig tariffutforming fra selskap til selskap, er det imidlertid p.t. betydelige i forskjeller i nettleie mellom ulike distrikter. Det er innført effektledd i alle tariffer, og størrelsen på effektleddet får stor betydning for overføringskostnadene. Nettleien blir ofte høyere enn i den tidligere ordningen for utkoblbart forbruk.

For NGF er det en prioritert sak å få tilpasset tariffutformingen slik at alle distrikter kan ha en akseptabel nettleie. Overvåking av tarifftilbud hos ulike netteselselskaper må også være prioritert framover. For veksthusnæringens rammebetingelser på energiområdet kan mest mulig gunstig tariffutforming bety minst like mye som f eks fritaket for energiavgifter.

Tariffutformingen vil ha stor betydning for bruk av fornybar energi i form av elektrisk kraft i veksthusnæringen – og dermed i hele tatt en fundamentalt viktig rammebetingelse for bruk av fornybar energi.

3.3.6. Energiavtaler 

Norsk Gartnerforbund har inngått avtaler om levering av elektrisk kraft, fyringsoljer og propangass på gunstige vilkår til medlemmene.

NGFs intensjon på dette området er at avtalene om energileveranser hele tiden skal være markedets beste. Ut i fra dette skal det arbeides kontinuerlig med avtalene overfor energileverandørene.

4. Samfunnskontakt – informasjon om energibruken i veksthusnæringen

Som nevnt innledningsvis vil veksthusnæringen også kunne ha konkurransekraft i form av at det nyttes mye fornybar energi i produksjonen. Veksthusproduksjonen er i stor utstrekning avhengig av at dagens importvern opprettholdes. At norske veksthusprodukter har gunstige klimaspor – og at det arbeides systematisk for at produksjonen skal kunne bli enda mer miljøvennlig – kan være et fortrinn i årene framover gjennom at samfunnet/markedet ønsker mest mulig miljøvennlige produkter. I sin tur kan dette være en faktor som kan virke i retning av at dagens grensevern ikke bygges ned.

Slik informasjon ut til samfunnet, opparbeidelse “goodwill” hos forbrukerne og almen bevissthet om at norsk veksthusproduksjon er miljøvennlig og har framtidsmuligheter – kan ellers tenkes å ha betydning for eksempelvis tilgang av FoU-midler til området energi i veksthus.

For veksthusnæringen kan det således ha en bred næringspolitisk betydning å nå fram overfor media og samfunnet med faktainformasjon om energibruk, klimautslipp osv fra norsk veksthusproduksjon. Norsk Gartnerforbund vil framover legge betydelig vekt på slik samfunnskontakt.