Solceller har i flere tiår vært noe som kommer til å bli lønnsomt en gang i fremtiden. Nå ser det ut til at fremtiden kanskje er her. I alle fall har flere bønder og gartnere investert i teknologien, som stadig har blitt både billigere og mer effektiv.
Tekst: Dag Eivind Gangås Foto: Energima Solel AS
Energima Solel AS er i skrivende stund i gang med å sette opp solceller hos Birger Meland på Store Valle AS i Lier. De skal også snart i gang med et prosjekt i nabola- get, til Lier Grønt AS. Den første gartner- kunden var Amund Sandholt på Minne Gård AS, i Minnesund, og de har også Hans Jacob Fosaas på Kjærnås Gård, Nøtterøy, på kundelisten.
STORE VALLE
På gården Store Valle har de montert 648 solcellepaneler på aluminiumsskinner, parallelt med taket retning øst og vest på den nye driftsbygningen, i en vinkel på 22 grader. Disse er koblet til to store veksel- rettere fra den tyske produsenten SMA, og skal gi en total kapasitet på 214 kWp, med en estimert årsproduksjon i underkant av
200.000 kWh.
-Vekselretterne tar likestrømmen (DC) fra solcellene og gjør dem om til veksel- strøm (AC), som er det vi har i strømnet- tet. Strømmen som produseres forsyner i første omgang eget forbruk innenfor byg- gets hovedmåler, men hvis produksjonen overstiger forbruket vil overskuddet sen- des ut på strømnettet. Med riktig avtale kan dere så få betalt for denne strømmen som plusskunde fra deres strømleverandør, opplyser Per Urdahl, daglig leder i Ener- gima Solel AS.
Solcelleanlegget er tilpasset takets sol- fylte muligheter og gjeldende regelverk, Panelene er koblet i strenger og tilpasset vekselretternes kapasitet. Det er like- strøm (DC) med høy spenning frem til vekselretterne, og det er viktig at disse kablene er godt beskyttet. Når vekselret- terne plasseres utendørs blir det ryddig og enkelt for brannvesenet å se hvor kabler
med likestrøm finnes, og en unngår da også å måtte montere kostbare såkalte «brannbrytere».
Vekselretterne er selve «hjernen» i solcel- leanlegg og med internettilgang vil sol- strømproduksjonen og varsler logges til nettportal og kunne vises på PC og APP. Produksjonsdata vil også kunne vises på en egnet visningsskjerm. Det er verd å merke seg at anlegget krever 400V, mens de fleste gårder og husstander i Norge har 230V inn på veggen. Det betyr i så fall at Ener- gima Solel kobler anlegget mot en trafo som gårdbruker gjerne kan besørge selv. På Store Valle er driftsbygningen helt ny og har 400V mens på Lier Grønt har de selv kjøpt inn en «brukt» trafo. Det finnes også noen kinesiske varianter tilpasset
230V strømnettet i Norge, men Energima Solel sverger til vekselrettere med tysk kva- litet og god datasikkerhet.
Montering av solcellepaneler på Store Valle i Lier.
LØNNSOMHET
Det er ingen tvil om at det er en stor kost- nad å investere i et solcelleanlegg, men Urdahl mener nedskrivingstiden på anleg- get er 10-15 år. Panelene har en ytelsesga- ranti på 85 % av merkeeffekten etter 25 år, men Urdahl sier de vil ha en svært god effektivitet i mye lengre tid enn det. Med litt ettersyn vil et slikt anlegg trolig kunne levere godt med elektrisitet i mange tiår, gjerne 40-50 år. For de gårdbrukerne som kan vise til en såkalt god «business case», som i realiteten betyr et strømforbruk som sammenfaller med solstrømproduk-
sjonen, så er det mulig å få støtte fra Inn- ovasjon Norge. Mange grønnsaksdyrkere har et betydelig energibehov til både varme og kjøling i den lyse årstiden, og med støtte vil økonomien med forbedres ytterligere.
PERSONLIG
Det er en utbredt misforståelse at solceller er best egnet lengre sør. Solcellene produ- serer best i kaldt vær, og her nord blåser og vasker naturen panelene rene. Erfaring viser at solcelleanlegg i Norge gjerne pro- duserer 5-10% bedre enn produksjonsana- lysene beregner. Intensiteten på solen her nord varierer riktignok med årstidene, og mesteparten av produksjonen her skjer i sommerhalvåret. Geografiske forskjeller
gir også forskjellig produksjon i Norge, men mest av alt begynner alt med en god solfylt mulighet helst uten skygge
-Solenergi er gjerne personorientert, og det er i dag gjerne mange flere argumenter enn økonomien målt opp mot alternativ kjøp av strøm som avgjør. Jeg har inn- trykk av at det handler like mye om bon- den ønsker solenergi eller ei. Hvis man for eksempel er teknisk interessert og nysgjer- rig, kan det være mer fristende å gå for slike løsninger. Det er for øvrig ingen kjønnsorientering for hvem som investe- rer, men det er flere godt voksne enn unge som velger solcelleanlegg. Det kan nok også mest ha med økonomi å gjøre, mener Urdahl, som også understreker at det ikke er alle som skal eller vil investere i solceller.
-Det er helt klart noen som er mer tjent med slike anlegg enn andre. For eksempel vil de gårdbrukerne som fra tidlig sommer har et kjølebehov, som blomkåldyrkere, salatbønder og jordbærdyrkere, være blant
de som solcelleanlegg egner seg ypperlig for. Vi ser vel også en fremtidig økt elektri- fisering av maskinparken på gårdene, med elektriske traktorer, roboter, droner og så videre. Så det er svært sannsynlig at beho- vet for el vil øke, og det er tilsvarende sannsynlig at el-prisene vil øke. Med selv- forsyning av el blir fremtiden litt mer for- utsigbar, mener han.
Solcelleanlegg kan utløse inntil 30% støtte fra Innovasjon Norge, men det forutsetter at anlegget er lønnsomt nok. Her kan Martin Knoop i NGF hjelpe med søknader og råd, i alle fall hvis du er medlem i NGF.
VEKSTHUS
Hva så om man ikke har store driftsbyg- ninger med egnede tak for solcellepaneler, men til gjengjeld har veksthus? Mye av poenget med veksthus er jo nettopp at de skal fange sollys, så det er vel kontrapro- duktivt å montere solceller på glasstak?
-Vel – det kommer litt an på hvor mye lys
kulturen din trenger. Det finnes paneler som slipper gjennom en god del sollys, slik at man på en måte får i både pose og sekk. Dette er nok noe som vil bli enda bedre utviklet og aktuelt i årene som kommer. Solceller på stativer i utkanten av jorder er også en mulighet. Det er mye spennende på gang, lover Urdahl.
(Artikkelen er først utgitt i mai-utgaven av Gartneryrket 2021).
what do you think?