Montel skriver om dette 4. april 2024
Ny forskrift om nettleie trer i kraft 1/1- 2022
Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre utnyttelse av strømnettet og en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kundene. Olje- og energidepartementet har derfor vedtatt endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet som innebærer innføring av effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet. Dette vil bidra til å belønne smart strømbruk og redusere behovet for nettutbygging.
Strømnettet dimensjoneres for å kunne levere strøm i de timene av året med høyest forbruk. De siste årene har effektbruken (samtidig bruk av strøm) økt. Effektbruken ventes å øke i takt med elektrifiseringen av samfunnet. Denne utviklingen medfører behov for mer kapasitet i strømnettet. Effektbaserte tariffer kan bidra til å jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig.
— Denne forskriftsendringen kan gjøre kundene mer oppmerksomme på hvordan samtidig bruk av strøm påvirker kostnadene i strømnettet. Dersom nettselskapene kommuniserer dette til kundene på en god måte kan vi oppnå endret atferd som igjen kan redusere behovet for nettutbygging fremover. Slik sparer vi både kostnader og miljøet, sier olje- og energiminister Tina Bru.
Forskriftsendringen trer i kraft 1. januar 2022. Endringen innebærer at kunder med et årlig forbruk under 100 000 kWh får et differensiert fastleddet i nettleien etter effekt, slik at kunder med et stort effektbehov vil få et høyere fastledd enn kunswe med lavt effektbehov. Hvordan fastleddet skal differensieres er opp til nettselskapene, og kan for eksempel baseres på kundens høyeste målte forbrukstopp i forrige periode eller kundens sikringsstørrelse. Kunder med årlig forbruk over 100 000 kWh kan fortsatt ha et eget effektledd i nettleien som i dag. Det variable energileddet i nettleien kan for alle kunder i distribusjonsnettet ha et påslag når nettet er høyt belastet.
— Endringen skal gi insentiver til for eksempel å investere i smarte automatiske løsninger som smarte elbilladere som styrer forbruket ut fra når det er rimeligst for forbrukeren. Med denne endringen i nettleiestrukturen vil smart strømbruk belønnes, sier Tina Bru.
De fleste kunder vil ikke få store endringer i nettleien. Kunder som bruker mye effekt til oppvarming og effektkrevende apparater, som varmtvannstanker og elbillader, vil kunne få noe høyere nettleie enn i dag dersom de ikke tilpasser forbruket sitt. De som bruker lite effekt vil kunne få noe lavere nettleie. De som bruker mye effekt får da et insentiv til å redusere effektbruken, eller flytte forbruket til tider da nettet er mindre belastet. Nettselskapenes inntekter vil ikke øke som følge av denne endringen, men på sikt vil endringen bidra til færre nettinvesteringer og dermed å holde nettleien nede.
Et forslag til forskriftsendringer var på høring fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) med frist 25. mai 2020. RME gjorde flere endringer i sitt opprinnelige forslag for å imøtekomme høringsinnspillene. En endelig anbefaling til forskriftsendringer ble oversendt Olje- og energidepartementet 1. september 2020.
Saken er originalt å finne her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nettariffer/id2860406/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20210611r:
Fra neste år kan gartnerier, ladestasjoner for elbiler, datasentre, store batterier og industribedrifter hindre at strømmen går hos deg og meg. Det gjør de ved å kutte eget strømforbruk i løpet av få sekunder.
Denne løsningen er testet i et demonstrasjonsprosjekt som Statnett har gjennomført de siste to årene. Aktører som Entelios, Hydro Energi, Fortum, Skagerak Kraft, Statkraft, Vattenfall, Glitre og Ustekveikja Energi har deltatt. Disse har i sin tur hentet inn strømforbrukere som gartnere, datasentre, batterier og elbilladere, i tillegg til tunge industriaktører som Elkem og Eramet.
-Tenk deg at strømforsyningen fra et stort kraftverk eller en kabelforbindelse plutselig blir brutt på grunn av en feil. Da vil det plutselig ikke være nok strøm til forbrukerne. I stedet for at alle mister strømmen, kan gartnerier, datasentre eller større industribedrifter som har egen avtale om dette, koble ut sitt forbruk i løpet av sekunder. Dermed kan vi unngå at strømmen går i et stort område, forklarer avdelingsleder for Systemutvikling i Statnett, Martha Marie Øberg.
Nye tilbydere av reserver i strømforsyningen
Når Statnett passer på at strømmen kommer fra kraftverk til forbruker, har vi ulike virkemidler for å hindre strømbrudd når det oppstår en feil. Omleggingen til en mer klimavennlig energiforsyning gjør at det kommer inn mer kraftproduksjon som er avhengig av været i øyeblikket, som vind- og solkraft, mens vi fra før har regulerbar vannkraft med magasiner. Samtidig pågår det en omfattende elektrifisering og forbrukere benytter strøm på stadig nye områder. Til sammen stiller dette grønne skiftet nye krav til kraftsystemet, og det er behov for nye virkemidler for å motvirke feil og hindre strømbrudd.
Ett av disse virkemidlene er såkalte hurtige effektreserver eller Fast Frequency Reserves (FFR). Dette er reserver som kan tas i bruk svært raskt ved store feil i strømforsyningen. Mens det tidligere typisk har vært store vannkraftverk som har bidratt til å håndtere feilhendelser, ser Statnett nå behov for at aktører som er i stand til å respondere enda hurtigere deltar i reservemarkedet. Totalt deltar åtte leverandører med nærmere 150 MW reservekapasitet i årets demonstrasjonsprosjekt.
– Vi har testet og utviklet et marked for hurtige reservetjenester gjennom ulike piloter og demonstrasjonsprosjekter siden 2018. Vi har sett gode muligheter for å få med flere aktører da raske reserver i hovedsak dreier seg om effekt og hurtighet, og ikke energivolumer – altså behovet for ekstra strøm i en kort periode, ikke større mengder strøm over tid, forklarer Øberg. -Behovet for slike reserver vil øke i årene framover. Omleggingen til et klimanøytralt energisystem vil kreve mer fornybar kraftproduksjon og handel på tvers av landegrenser. Vi opplever allerede situasjoner hvor vindkraft og import dekker større andeler av strømforbruket. Da blir systemet «lett» og sårbart for større feilhendelser. Slike hendelser oppstår sjeldent, og FFR er et effektivt virkemiddel for å sikre strømforsyningen i disse situasjonene. Derfor ønsker vi å øke tilfanget av slike raske reserver.
Bedrifter kan tjene penger på å bidra til et klimanøytralt energisystem
Aktørene som deltar i demonstrasjonsprosjektene, har gode erfaringer. I tillegg til å bidra til sikker strømforsyning og gode klimaløsninger for samfunnet, kan de også få en ekstra inntekt.
-Vi deltar i år for første gang i FFR-markedet og har med oss seks gartnerier, ett på Nesodden og fem i Stavangerområdet, forklarer Roar Lyngstad som er Senior Energirådgiver hos Ustekveikja Energi. -Å levere balansetjenester til Statnett er jo langt fra kjernevirksomheten til gartnere, og vi hadde mange diskusjoner rundt hvorvidt vi skulle delta i årets demonstrasjonsmarked. Det har vært et krevende, men interessant prosjekt å få på plass.
Lyngstad forteller at prosessen har gitt dem nyttig kunnskap som vil gjøre det lettere å rekruttere flere aktuelle leverandører inn i dette markedet til neste år.
-Det at Statnett la til rette for å redusere risikoen for nye markedsaktører og betaler en fast sesongpris, gjorde dette til en interessant forretningsmulighet for både gartnerne og oss selv, sier Lyngstad. -Sammen har vi derfor brukt våren til å bli klar for å levere FFR til årets marked. Vi har installert og testet utstyr og er nå godkjent for levering. Vi håper at årets erfaringer gjør både Ustekveikja og gartnerne godt forberedt for å delta i dette spennende markedet i 2022 og fremover, avslutter Lyngstad.
Markedsvilkår på høring
Statnett ønsker å videreføre markedet for hurtige reserver (FFR), og planlegger oppstart i 2022. Nå er forslag til vilkår for FFR-markedet lagt ut for høring, med høringsfrist den 1. september i år.
Ytterligere informasjon
For mer informasjon om å delta i markedet for hurtige reserver (FFR), kontakt
FFR@statnett.no
- Les mer om høring av vilkår for FFR-markedet og gi høringsuttalelser (inngår i høring om oppdaterte retningslinjer for utøvelsen av systemansvaret, ref. Fos § 9)
- Les mer om demonstrasjonsprosjekt for Fast FrequencyReserves (FFR) 2021
- Les mer om FFR
- Les mer om reservemarkeder
Saken ble først gitt ut av Statnett: https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/gartnerier-hindrer-strombrudd/
Solceller har i flere tiår vært noe som kommer til å bli lønnsomt en gang i fremtiden. Nå ser det ut til at fremtiden kanskje er her. I alle fall har flere bønder og gartnere investert i teknologien, som stadig har blitt både billigere og mer effektiv.
Tekst: Dag Eivind Gangås Foto: Energima Solel AS
Energima Solel AS er i skrivende stund i gang med å sette opp solceller hos Birger Meland på Store Valle AS i Lier. De skal også snart i gang med et prosjekt i nabola- get, til Lier Grønt AS. Den første gartner- kunden var Amund Sandholt på Minne Gård AS, i Minnesund, og de har også Hans Jacob Fosaas på Kjærnås Gård, Nøtterøy, på kundelisten.
STORE VALLE
På gården Store Valle har de montert 648 solcellepaneler på aluminiumsskinner, parallelt med taket retning øst og vest på den nye driftsbygningen, i en vinkel på 22 grader. Disse er koblet til to store veksel- rettere fra den tyske produsenten SMA, og skal gi en total kapasitet på 214 kWp, med en estimert årsproduksjon i underkant av
200.000 kWh.
-Vekselretterne tar likestrømmen (DC) fra solcellene og gjør dem om til veksel- strøm (AC), som er det vi har i strømnet- tet. Strømmen som produseres forsyner i første omgang eget forbruk innenfor byg- gets hovedmåler, men hvis produksjonen overstiger forbruket vil overskuddet sen- des ut på strømnettet. Med riktig avtale kan dere så få betalt for denne strømmen som plusskunde fra deres strømleverandør, opplyser Per Urdahl, daglig leder i Ener- gima Solel AS.
Solcelleanlegget er tilpasset takets sol- fylte muligheter og gjeldende regelverk, Panelene er koblet i strenger og tilpasset vekselretternes kapasitet. Det er like- strøm (DC) med høy spenning frem til vekselretterne, og det er viktig at disse kablene er godt beskyttet. Når vekselret- terne plasseres utendørs blir det ryddig og enkelt for brannvesenet å se hvor kabler
med likestrøm finnes, og en unngår da også å måtte montere kostbare såkalte «brannbrytere».
Vekselretterne er selve «hjernen» i solcel- leanlegg og med internettilgang vil sol- strømproduksjonen og varsler logges til nettportal og kunne vises på PC og APP. Produksjonsdata vil også kunne vises på en egnet visningsskjerm. Det er verd å merke seg at anlegget krever 400V, mens de fleste gårder og husstander i Norge har 230V inn på veggen. Det betyr i så fall at Ener- gima Solel kobler anlegget mot en trafo som gårdbruker gjerne kan besørge selv. På Store Valle er driftsbygningen helt ny og har 400V mens på Lier Grønt har de selv kjøpt inn en «brukt» trafo. Det finnes også noen kinesiske varianter tilpasset
230V strømnettet i Norge, men Energima Solel sverger til vekselrettere med tysk kva- litet og god datasikkerhet.
Montering av solcellepaneler på Store Valle i Lier.
LØNNSOMHET
Det er ingen tvil om at det er en stor kost- nad å investere i et solcelleanlegg, men Urdahl mener nedskrivingstiden på anleg- get er 10-15 år. Panelene har en ytelsesga- ranti på 85 % av merkeeffekten etter 25 år, men Urdahl sier de vil ha en svært god effektivitet i mye lengre tid enn det. Med litt ettersyn vil et slikt anlegg trolig kunne levere godt med elektrisitet i mange tiår, gjerne 40-50 år. For de gårdbrukerne som kan vise til en såkalt god «business case», som i realiteten betyr et strømforbruk som sammenfaller med solstrømproduk-
sjonen, så er det mulig å få støtte fra Inn- ovasjon Norge. Mange grønnsaksdyrkere har et betydelig energibehov til både varme og kjøling i den lyse årstiden, og med støtte vil økonomien med forbedres ytterligere.
PERSONLIG
Det er en utbredt misforståelse at solceller er best egnet lengre sør. Solcellene produ- serer best i kaldt vær, og her nord blåser og vasker naturen panelene rene. Erfaring viser at solcelleanlegg i Norge gjerne pro- duserer 5-10% bedre enn produksjonsana- lysene beregner. Intensiteten på solen her nord varierer riktignok med årstidene, og mesteparten av produksjonen her skjer i sommerhalvåret. Geografiske forskjeller
gir også forskjellig produksjon i Norge, men mest av alt begynner alt med en god solfylt mulighet helst uten skygge
-Solenergi er gjerne personorientert, og det er i dag gjerne mange flere argumenter enn økonomien målt opp mot alternativ kjøp av strøm som avgjør. Jeg har inn- trykk av at det handler like mye om bon- den ønsker solenergi eller ei. Hvis man for eksempel er teknisk interessert og nysgjer- rig, kan det være mer fristende å gå for slike løsninger. Det er for øvrig ingen kjønnsorientering for hvem som investe- rer, men det er flere godt voksne enn unge som velger solcelleanlegg. Det kan nok også mest ha med økonomi å gjøre, mener Urdahl, som også understreker at det ikke er alle som skal eller vil investere i solceller.
-Det er helt klart noen som er mer tjent med slike anlegg enn andre. For eksempel vil de gårdbrukerne som fra tidlig sommer har et kjølebehov, som blomkåldyrkere, salatbønder og jordbærdyrkere, være blant
de som solcelleanlegg egner seg ypperlig for. Vi ser vel også en fremtidig økt elektri- fisering av maskinparken på gårdene, med elektriske traktorer, roboter, droner og så videre. Så det er svært sannsynlig at beho- vet for el vil øke, og det er tilsvarende sannsynlig at el-prisene vil øke. Med selv- forsyning av el blir fremtiden litt mer for- utsigbar, mener han.
Solcelleanlegg kan utløse inntil 30% støtte fra Innovasjon Norge, men det forutsetter at anlegget er lønnsomt nok. Her kan Martin Knoop i NGF hjelpe med søknader og råd, i alle fall hvis du er medlem i NGF.
VEKSTHUS
Hva så om man ikke har store driftsbyg- ninger med egnede tak for solcellepaneler, men til gjengjeld har veksthus? Mye av poenget med veksthus er jo nettopp at de skal fange sollys, så det er vel kontrapro- duktivt å montere solceller på glasstak?
-Vel – det kommer litt an på hvor mye lys
kulturen din trenger. Det finnes paneler som slipper gjennom en god del sollys, slik at man på en måte får i både pose og sekk. Dette er nok noe som vil bli enda bedre utviklet og aktuelt i årene som kommer. Solceller på stativer i utkanten av jorder er også en mulighet. Det er mye spennende på gang, lover Urdahl.
(Artikkelen er først utgitt i mai-utgaven av Gartneryrket 2021).
Teknisk Ukeblad (TU) skriver denne uken om hvordan effekttariffer påvirker energiforbruket til norske gartnerier. NGF er intervjuet i saken som kan leses ved å følge linken nedenfor. Intervjuet er gjort på bakgrunn av vårt svar til NVE sitt forslag til ny tariffordning. I mange tilfelle om sommeren er overføringskostnadene så store at gartneriene velger andre energikilder enn strøm. Det er store forskjeller mellom regioner og dette kan også påvirke om et prosjekt for å øke andelen fornybar energi kan få støtte av Enova eller ikke.
Les saken her: https://www.tu.no/artikler/gartnere-rammes-av-effekttariffer-billigere-med-gass/494510
Høring av forslag til endringer i utforming av nettleiestrukturen
Viser til NVE høringsbrev 05.02.2020, utsatt frist gitt i brev 15.04.2020 og dokumenter på RMEs nettsider. Norsk Gartnerforbund (NGF) har følgende svar på høringen.
Innledning
Generelt vil vi bemerke at foreliggende forslag er svært mye bedre enn det vi så i forrige høring om samme sak.
1 Oppsummering
Norsk Gartnerforbund sier nei til sikringsdifferensiert nettleie.
Vi har også sterke reservasjoner mot abonnert effekt.
Norsk Gartnerforbund støtter forslaget om effektbasert med avregning pr døgn.
2 Behovet for endring
Vedr. Eventuelle andre prissignaler (ref 1.5.3.2)
Høringsdokumentets beskrivelse av at spotprisen på kraft kan virke motsatt av hva reguleringsmyndigheten ønsker, er interessant og belyser kompleksiteten i det systemet som er etablert. Det gir grunn til å spørre om frislippet og kommersialiseringen av strømmarkedet var riktig. Kraftprodusentene og traderne forvalter en nasjonal ressurs, og hvis resultatet av systemet er i strid med nasjonale interesser, burde myndighetene gripe inn slik at de ulike reguleringene spiller sammen heller enn å virke mot hverandre.
Markeder for lokal fleksibilitet
Lokale ordninger og tilpasninger ser vi i utgangspunktet som positivt. Små selskap med lokalkunnskap kan ofte drive nettet bedre og det er enklere for små industribedrifter å kommunisere med disse enn store konsern.
Dagens ordning med fleksibelt forbruk sier at det kan innføres hvis nettmessige forhold tilsier det. Noen selskap har derfor latt være å tilby denne muligheten. For bedrifter hvor energi er en vesentlig innsatsfaktor, ser vi at denne ordningen gir store ulikheter i produksjonskostnadene mellom regionene. Dette er en stor ulemper for bedrifter som konkurrerer med hverandre i et nasjonal marked. Ordningen har gjort det nesten umulig å drive planteproduksjon i veksthus i enkelte nettområder. Vi erkjenner at noen nettselskap er avhengig av mulighet for utkopling og at dagens ordning har forhindret kollaps og strømbrudd.
Å erstatte dette med en markedsmessig kjøp/salg av fleksibilitet kan aldri føre til målet, som er lavere investering i nettkapasitet. Utbygging av nettet er en langsiktig prosess, mens «markeder» alltid vil virke kortsiktig. NGF kan ikke tolke dette annerledes enn at nettselskapene likevel må bygge ut nettet, og lite er oppnådd.
Sikker virkning i retning målet og ønsket likhet mellom nettområdene, gjør at vi mener en ordning for frivillig utkobling som gjelder alle og ligner på hva vi hadde før 1.7.2012, må vurderes. Grunnen til at den ordningen ble skrinlagt var først og fremst at forskriften krevde oljefyrt reserve. Dagens ordning med «Fleksibelt forbruk» stiller ikke krav til reserve og kan være akseptabelt for enkelte. Utfordringen med «Fleksibelt forbruk» er at tariffen ikke gjelder alle nettområder.
Eksisterende tariffregler har gitt svært varierende kostnader fra område til område. En slik variasjon er uheldig, både fordi det gir ulike konkurransevilkår mellom bedrifter som konkurrerer på et innenlandsk marked. Dessuten har disse ulikhetene også gitt store utslag i lønnsomhetsberegninger som kreves av Enova når man søker om støtte. Enovas regnemetode har ført til at de bedriftene som har høyest nettleie også har fått beregnet best lønnsomhet for vurderte investeringer. God lønnsomhet resulterer i avslag på søknad om støtte. Slik har dagens ordning gjort vondt verre for de som ønsket å investere seg vekk fra høye nettleier.
Endring av effektleddet
Dagens ordning med månedsmaks har ført til at mange bedrifter velger IKKE å benytte strøm i sommerhalvåret.
Behovet for energi til varme eller lys oppstår kanskje bare 2 til 4 timer pr døgn (60-120 timer pr mnd) i veksthus. Resten av døgnet vil sola gjøre jobben.
Bare effektleddet kan derfor koste mer enn det gass eller olje gjør. Mineralolje blir riktignok forbudt i landbruket fra 2025, men en videreføring av månedsmaks vil ofte gjøre det billigere å velg annen energikilde enn elkraft.
En rekke bedrifter har investert i biovarme, men disse anleggene har utfordringer med drift på lav effekt om sommeren. Heller ikke for disse har strøm vært et alternativ og en har måttet ty til fossile brensler.
Slik virker dagens ordning med månedsmaks som et hindrer for elektrifisering og gjør bruk av el-kraft økonomisk umulig i en periode hvor det er nok kraft og ledig nettkapasitet.
Like uheldig er det med årlig avregning. I en industribedrift skal det godt gjøres at en ikke får et maks-utslag en time på vinter/dag. Da hefter man for dette i 12 måneder og en kan like godt legge forbruket opp til denne toppen. Det gir ikke insentiv til å redusere forbruket umiddelbart i en slik periode.
3 Forslag til ny nettleiestruktur
I den generelle delen skriver RME «De faste kostnadene i strømnettet skal være fordelt på en rimelig måte mellom brukerne av strømnettet«
Det kan være store forskjeller mellom nettselskapenes vurdering av begrepet «rimelig». Noen oppfatter dette som «helt lik tariff for alle». Andre klarer å ta inn over seg at elkraft og pris betyr mer for en liten produksjonsbedrift enn en hytteeier på fjellet.
Nettselskapene er monopolister og bør føle at de har et samfunnsoppdrag ved å tilrettelegge for små og mellomstore bedrifters vareproduksjon. Politiske ønsker om elektrifisering av innenlands produksjon, bør vises ved at slike bedrifter også kan gis noen fordeler.
RME har presentert tre modeller og vi støtter konklusjonen om at målt effekt med avregning pr døgn vil være best.
Sikringsdifferensiert nettleie
er det klart dårligste alternativet og Norsk Gartnerforbund vil sterkt fraråde en slik løsning. Det er ikke en nødvendig sammenheng mellom stor sikring og høyt forbruk i vintermånedene. En slik tariffløsning vil føre til at mange vil sikre ned sitt abonnement og dermed miste mulighet for å benytte elkraft i andre perioder når det kunne vært samfunnsmessig ønskelig, og den vil være et hinder for et jevnere effektuttak over året.
Abonnert effekt
er heller ingen god ordning for flertallet av brukerne. Hvis dette likevel skulle bli valgt, må det bli mulig å avtale et abonnement pr måned.
Målt effekt
er en ordning som tilsvarer det de fleste har i dag og som har gitt noen uheldige utslag, men RME sitt forslag om avregning pr døgn er et godt forslag. Det vil gi god fleksibilitet. Dagens ordning med månedlig avregning gjør at brukeren må gjette på spotpris kommende måned og samtidig vurdere størrelsen på forbruket neste måned for så å ta en avgjørelse om hvilken energikilde som skal benyttes påfølgende måned. Veksthus er sterkt påvirket av både sol og temperatur. Det er umulig å forutse alle disse faktorene (spotpris, sol, temperatur) og slik vil en i mange tilfelle kunne velge feil. Forslaget om døgnmaks vil redusere konsekvensene av feil valg og vil også føre til mer bruk av elkraft i lavlastperioder.
Det siste er avhengig av at det er klar prisdifferensiering til fordel for lavlastperioder. Vi kunne ønsket oss at forskriften sa noe om at sommerpris på effekt maksimalt skulle være for eksempel 30 % av vinterpris.
Mange nettselskap priser effekt for sommer og for vinter likt, det er svært uheldig.
Vi kan ikke se tungtveiende grunner til å beholde månedsmaks som prinsipp.
Norsk Gartnerforbund støtter forslaget om nettleie basert på målt effekt som avregnes pr døgn.
RME ber om innspill om påslag på energileddet.
Norsk Gartnerforbund kan se behovet for dette hos nettselskapene og særlig i de tilfellene der spotpris virker motsatt av det man ønsker.
Likevel mener vi en bør være forsiktig med å bruke dette fordi det kan være med på å forvirre bruker. Samlet pris må være enkelt å beregne og brukeren må la seg påvirke av dette og handle deretter. Hvis vi skal ha tidsdifferensiert effektledd i tillegg til kvantumsrabatt, et fastledd varierende med effekt, årstidsprising av energiledd og så i tillegg varierende pris gjennom døgnet, blir dette for komplisert.
I § 14-2 sies «Fastleddet skal dekke en rimelig andel av de faste kostnadene i nettet» …. «Ved bruk av effektledd trenger ikke fastleddet differensieres»
Vi mener at det i siste setning skal «trenger» byttes ut med «skal»
Hvis ikke blir effekten priset to ganger, og det vil virke forvirrende og kompliserer utregning av endelig kostnad.
Tilbakemelding til forbruker
er svært viktig for å endre adferd i ønsket retning. Vi synes høringsdokumentet beskriver utfordringen godt. Vi håper at både forbruk og totalkostnad inkludert kraft og nettleie kan formidles fortløpende. NGF tror det enkleste ville være om nettselskapet påtok seg den jobben heller enn at en lang rekke private aktører skal lage sine mer eller mindre kostbare løsninger. Det aller enkleste ville være hvis brukeren fikk en epost hver morgen med forrige døgns totalforbruk og beregnet energipris. Aller best vil det være om det i samme melding kunne vært gitt en alternativ beregning som beregnet kostnaden om brukeren hadde oppført seg annerledes og mer i tråd med nettselskapets ønsker.
Bruker bør selv kunne velge hvor hyppig de ønsker tilbakemelding.
4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forlaget om avregning etter målt effekt pr døgn og reduserte sommerpriser på effekt vil virke positivt ved at elkraft erstatter fossil energi og gjør den rimeligere å benytte på flere områder som kjøleanlegg, vanningsanlegg i landbruket og belysning i veksthus på gråværsdager. Slik vil strømnettet utnyttes bedre i en periode av året hvor det er god kapasitet, og det er ikke sikkert at årlig inntekt for nettselskapet går mye ned selv om effektleddet er lavt om sommeren.
Oppsummering
Norsk Gartnerforbund representerer en næring hvor energi er prosessenergi og en viktig innsatsfaktor i produksjon av planter. En veksthusgartners hovedoppgave er å optimalisere fotosyntesen og dermed størst mulig fiksering av CO2. Våre små bedrifter konkurrerer seg imellom og er i tillegg utsatt for sterk konkurransen fra utlandet med bedre lysforhold og billig fossil energi. Selv om sommeren kan det være gråværsdager og da er økonomisk mulighet for å gi vekstlys viktig.
Norsk Gartnerforbund finner forslaget om målt effekt med døgnmaks godt og mye bedre tilpasset småbedrifters behov enn hva vi har opplevd tidligere.
Med vennlig hilsen
Norsk Gartnerforbund
Sidsel Bøckman Anders Sand
Lenke til saken:
http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-039.html
Elsertifikatordningen innføres for å stimulere til produksjon av fornybar strøm.
Resultatet skal være et økonomisk bidrag til de som produserer strøm ved hjelp av fornybare ressurser. Loven lister opp flere mulige kilder som vind, hav, biobrensel, biogass og ny småkraft. I Norge er eneste unntaket torv. Ellers skal ordningen være teknologinøytral.
Det utstedes 1 sertifikat pr 1 MWh produsert strøm og et sertifikat har en verdi på 250 kroner. Det vil si at ”støtten” utgjør 25 øre pr kWh.
Et godkjent anlegg som får sertifikater beholder denne godkjenningen i 15 år.
Alle som kjøper strøm som er belagt med el-avgift må betale sin andel av disse sertifikatene. En antyder 2,5 øre pr kWh som kostnad for forbruker.
Forskriften om særavgifter §3-12-12 sier klart at næringer som har fullt fritak for el-avgift (bl.a. veksthus) ikke skal betale dette tillegget. NGF har utarbeidet en egenerkæring som kan brukes som dokumentasjon overfor nettselskapet.
Som eventuell produsent av fornybar strøm, vil en gartner kunne få tildelt sertifikater for den strømmen som leveres inn på nettet. Eget forbruk av denne strøm vil ikke være berettiget.
Så lenge egen strøm transporteres i egen privat kabel skal en heller ikke betale el-avgift eller nettleie.
Det er ikke mulig både å få elsertifikater og støtte fra Enova til samme anlegg.
Enova har bekreftet at det kan gis ordinær støtte til den delen av anlegget som produserer energi (strøm og varme) til eget forbruk.
http://www.statnett.no/elsertifikater
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/fornybar-energi/hva-er-gronne-sertifikater.html?id=517462