Nye satser fra 27. 9. 2024
Forskrift om energikartlegging er vedtatt og innført 1. oktober 2024
.
Montel skriver om dette 4. april 2024
Ny forskrift om nettleie trer i kraft 1/1- 2022
Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre utnyttelse av strømnettet og en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kundene. Olje- og energidepartementet har derfor vedtatt endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet som innebærer innføring av effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet. Dette vil bidra til å belønne smart strømbruk og redusere behovet for nettutbygging.
Strømnettet dimensjoneres for å kunne levere strøm i de timene av året med høyest forbruk. De siste årene har effektbruken (samtidig bruk av strøm) økt. Effektbruken ventes å øke i takt med elektrifiseringen av samfunnet. Denne utviklingen medfører behov for mer kapasitet i strømnettet. Effektbaserte tariffer kan bidra til å jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig.
— Denne forskriftsendringen kan gjøre kundene mer oppmerksomme på hvordan samtidig bruk av strøm påvirker kostnadene i strømnettet. Dersom nettselskapene kommuniserer dette til kundene på en god måte kan vi oppnå endret atferd som igjen kan redusere behovet for nettutbygging fremover. Slik sparer vi både kostnader og miljøet, sier olje- og energiminister Tina Bru.
Forskriftsendringen trer i kraft 1. januar 2022. Endringen innebærer at kunder med et årlig forbruk under 100 000 kWh får et differensiert fastleddet i nettleien etter effekt, slik at kunder med et stort effektbehov vil få et høyere fastledd enn kunswe med lavt effektbehov. Hvordan fastleddet skal differensieres er opp til nettselskapene, og kan for eksempel baseres på kundens høyeste målte forbrukstopp i forrige periode eller kundens sikringsstørrelse. Kunder med årlig forbruk over 100 000 kWh kan fortsatt ha et eget effektledd i nettleien som i dag. Det variable energileddet i nettleien kan for alle kunder i distribusjonsnettet ha et påslag når nettet er høyt belastet.
— Endringen skal gi insentiver til for eksempel å investere i smarte automatiske løsninger som smarte elbilladere som styrer forbruket ut fra når det er rimeligst for forbrukeren. Med denne endringen i nettleiestrukturen vil smart strømbruk belønnes, sier Tina Bru.
De fleste kunder vil ikke få store endringer i nettleien. Kunder som bruker mye effekt til oppvarming og effektkrevende apparater, som varmtvannstanker og elbillader, vil kunne få noe høyere nettleie enn i dag dersom de ikke tilpasser forbruket sitt. De som bruker lite effekt vil kunne få noe lavere nettleie. De som bruker mye effekt får da et insentiv til å redusere effektbruken, eller flytte forbruket til tider da nettet er mindre belastet. Nettselskapenes inntekter vil ikke øke som følge av denne endringen, men på sikt vil endringen bidra til færre nettinvesteringer og dermed å holde nettleien nede.
Et forslag til forskriftsendringer var på høring fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) med frist 25. mai 2020. RME gjorde flere endringer i sitt opprinnelige forslag for å imøtekomme høringsinnspillene. En endelig anbefaling til forskriftsendringer ble oversendt Olje- og energidepartementet 1. september 2020.
Saken er originalt å finne her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nettariffer/id2860406/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20210611r:
Fra neste år kan gartnerier, ladestasjoner for elbiler, datasentre, store batterier og industribedrifter hindre at strømmen går hos deg og meg. Det gjør de ved å kutte eget strømforbruk i løpet av få sekunder.
Denne løsningen er testet i et demonstrasjonsprosjekt som Statnett har gjennomført de siste to årene. Aktører som Entelios, Hydro Energi, Fortum, Skagerak Kraft, Statkraft, Vattenfall, Glitre og Ustekveikja Energi har deltatt. Disse har i sin tur hentet inn strømforbrukere som gartnere, datasentre, batterier og elbilladere, i tillegg til tunge industriaktører som Elkem og Eramet.
-Tenk deg at strømforsyningen fra et stort kraftverk eller en kabelforbindelse plutselig blir brutt på grunn av en feil. Da vil det plutselig ikke være nok strøm til forbrukerne. I stedet for at alle mister strømmen, kan gartnerier, datasentre eller større industribedrifter som har egen avtale om dette, koble ut sitt forbruk i løpet av sekunder. Dermed kan vi unngå at strømmen går i et stort område, forklarer avdelingsleder for Systemutvikling i Statnett, Martha Marie Øberg.
Nye tilbydere av reserver i strømforsyningen
Når Statnett passer på at strømmen kommer fra kraftverk til forbruker, har vi ulike virkemidler for å hindre strømbrudd når det oppstår en feil. Omleggingen til en mer klimavennlig energiforsyning gjør at det kommer inn mer kraftproduksjon som er avhengig av været i øyeblikket, som vind- og solkraft, mens vi fra før har regulerbar vannkraft med magasiner. Samtidig pågår det en omfattende elektrifisering og forbrukere benytter strøm på stadig nye områder. Til sammen stiller dette grønne skiftet nye krav til kraftsystemet, og det er behov for nye virkemidler for å motvirke feil og hindre strømbrudd.
Ett av disse virkemidlene er såkalte hurtige effektreserver eller Fast Frequency Reserves (FFR). Dette er reserver som kan tas i bruk svært raskt ved store feil i strømforsyningen. Mens det tidligere typisk har vært store vannkraftverk som har bidratt til å håndtere feilhendelser, ser Statnett nå behov for at aktører som er i stand til å respondere enda hurtigere deltar i reservemarkedet. Totalt deltar åtte leverandører med nærmere 150 MW reservekapasitet i årets demonstrasjonsprosjekt.
– Vi har testet og utviklet et marked for hurtige reservetjenester gjennom ulike piloter og demonstrasjonsprosjekter siden 2018. Vi har sett gode muligheter for å få med flere aktører da raske reserver i hovedsak dreier seg om effekt og hurtighet, og ikke energivolumer – altså behovet for ekstra strøm i en kort periode, ikke større mengder strøm over tid, forklarer Øberg. -Behovet for slike reserver vil øke i årene framover. Omleggingen til et klimanøytralt energisystem vil kreve mer fornybar kraftproduksjon og handel på tvers av landegrenser. Vi opplever allerede situasjoner hvor vindkraft og import dekker større andeler av strømforbruket. Da blir systemet “lett” og sårbart for større feilhendelser. Slike hendelser oppstår sjeldent, og FFR er et effektivt virkemiddel for å sikre strømforsyningen i disse situasjonene. Derfor ønsker vi å øke tilfanget av slike raske reserver.
Bedrifter kan tjene penger på å bidra til et klimanøytralt energisystem
Aktørene som deltar i demonstrasjonsprosjektene, har gode erfaringer. I tillegg til å bidra til sikker strømforsyning og gode klimaløsninger for samfunnet, kan de også få en ekstra inntekt.
-Vi deltar i år for første gang i FFR-markedet og har med oss seks gartnerier, ett på Nesodden og fem i Stavangerområdet, forklarer Roar Lyngstad som er Senior Energirådgiver hos Ustekveikja Energi. -Å levere balansetjenester til Statnett er jo langt fra kjernevirksomheten til gartnere, og vi hadde mange diskusjoner rundt hvorvidt vi skulle delta i årets demonstrasjonsmarked. Det har vært et krevende, men interessant prosjekt å få på plass.
Lyngstad forteller at prosessen har gitt dem nyttig kunnskap som vil gjøre det lettere å rekruttere flere aktuelle leverandører inn i dette markedet til neste år.
-Det at Statnett la til rette for å redusere risikoen for nye markedsaktører og betaler en fast sesongpris, gjorde dette til en interessant forretningsmulighet for både gartnerne og oss selv, sier Lyngstad. -Sammen har vi derfor brukt våren til å bli klar for å levere FFR til årets marked. Vi har installert og testet utstyr og er nå godkjent for levering. Vi håper at årets erfaringer gjør både Ustekveikja og gartnerne godt forberedt for å delta i dette spennende markedet i 2022 og fremover, avslutter Lyngstad.
Markedsvilkår på høring
Statnett ønsker å videreføre markedet for hurtige reserver (FFR), og planlegger oppstart i 2022. Nå er forslag til vilkår for FFR-markedet lagt ut for høring, med høringsfrist den 1. september i år.
Ytterligere informasjon
For mer informasjon om å delta i markedet for hurtige reserver (FFR), kontakt
FFR@statnett.no
- Les mer om høring av vilkår for FFR-markedet og gi høringsuttalelser (inngår i høring om oppdaterte retningslinjer for utøvelsen av systemansvaret, ref. Fos § 9)
- Les mer om demonstrasjonsprosjekt for Fast FrequencyReserves (FFR) 2021
- Les mer om FFR
- Les mer om reservemarkeder
Saken ble først gitt ut av Statnett: https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/gartnerier-hindrer-strombrudd/
Solceller har i flere tiår vært noe som kommer til å bli lønnsomt en gang i fremtiden. Nå ser det ut til at fremtiden kanskje er her. I alle fall har flere bønder og gartnere investert i teknologien, som stadig har blitt både billigere og mer effektiv.
Tekst: Dag Eivind Gangås Foto: Energima Solel AS
Energima Solel AS er i skrivende stund i gang med å sette opp solceller hos Birger Meland på Store Valle AS i Lier. De skal også snart i gang med et prosjekt i nabola- get, til Lier Grønt AS. Den første gartner- kunden var Amund Sandholt på Minne Gård AS, i Minnesund, og de har også Hans Jacob Fosaas på Kjærnås Gård, Nøtterøy, på kundelisten.
STORE VALLE
På gården Store Valle har de montert 648 solcellepaneler på aluminiumsskinner, parallelt med taket retning øst og vest på den nye driftsbygningen, i en vinkel på 22 grader. Disse er koblet til to store veksel- rettere fra den tyske produsenten SMA, og skal gi en total kapasitet på 214 kWp, med en estimert årsproduksjon i underkant av
200.000 kWh.
-Vekselretterne tar likestrømmen (DC) fra solcellene og gjør dem om til veksel- strøm (AC), som er det vi har i strømnet- tet. Strømmen som produseres forsyner i første omgang eget forbruk innenfor byg- gets hovedmåler, men hvis produksjonen overstiger forbruket vil overskuddet sen- des ut på strømnettet. Med riktig avtale kan dere så få betalt for denne strømmen som plusskunde fra deres strømleverandør, opplyser Per Urdahl, daglig leder i Ener- gima Solel AS.
Solcelleanlegget er tilpasset takets sol- fylte muligheter og gjeldende regelverk, Panelene er koblet i strenger og tilpasset vekselretternes kapasitet. Det er like- strøm (DC) med høy spenning frem til vekselretterne, og det er viktig at disse kablene er godt beskyttet. Når vekselret- terne plasseres utendørs blir det ryddig og enkelt for brannvesenet å se hvor kabler
med likestrøm finnes, og en unngår da også å måtte montere kostbare såkalte «brannbrytere».
Vekselretterne er selve «hjernen» i solcel- leanlegg og med internettilgang vil sol- strømproduksjonen og varsler logges til nettportal og kunne vises på PC og APP. Produksjonsdata vil også kunne vises på en egnet visningsskjerm. Det er verd å merke seg at anlegget krever 400V, mens de fleste gårder og husstander i Norge har 230V inn på veggen. Det betyr i så fall at Ener- gima Solel kobler anlegget mot en trafo som gårdbruker gjerne kan besørge selv. På Store Valle er driftsbygningen helt ny og har 400V mens på Lier Grønt har de selv kjøpt inn en «brukt» trafo. Det finnes også noen kinesiske varianter tilpasset
230V strømnettet i Norge, men Energima Solel sverger til vekselrettere med tysk kva- litet og god datasikkerhet.
Montering av solcellepaneler på Store Valle i Lier.
LØNNSOMHET
Det er ingen tvil om at det er en stor kost- nad å investere i et solcelleanlegg, men Urdahl mener nedskrivingstiden på anleg- get er 10-15 år. Panelene har en ytelsesga- ranti på 85 % av merkeeffekten etter 25 år, men Urdahl sier de vil ha en svært god effektivitet i mye lengre tid enn det. Med litt ettersyn vil et slikt anlegg trolig kunne levere godt med elektrisitet i mange tiår, gjerne 40-50 år. For de gårdbrukerne som kan vise til en såkalt god «business case», som i realiteten betyr et strømforbruk som sammenfaller med solstrømproduk-
sjonen, så er det mulig å få støtte fra Inn- ovasjon Norge. Mange grønnsaksdyrkere har et betydelig energibehov til både varme og kjøling i den lyse årstiden, og med støtte vil økonomien med forbedres ytterligere.
PERSONLIG
Det er en utbredt misforståelse at solceller er best egnet lengre sør. Solcellene produ- serer best i kaldt vær, og her nord blåser og vasker naturen panelene rene. Erfaring viser at solcelleanlegg i Norge gjerne pro- duserer 5-10% bedre enn produksjonsana- lysene beregner. Intensiteten på solen her nord varierer riktignok med årstidene, og mesteparten av produksjonen her skjer i sommerhalvåret. Geografiske forskjeller
gir også forskjellig produksjon i Norge, men mest av alt begynner alt med en god solfylt mulighet helst uten skygge
-Solenergi er gjerne personorientert, og det er i dag gjerne mange flere argumenter enn økonomien målt opp mot alternativ kjøp av strøm som avgjør. Jeg har inn- trykk av at det handler like mye om bon- den ønsker solenergi eller ei. Hvis man for eksempel er teknisk interessert og nysgjer- rig, kan det være mer fristende å gå for slike løsninger. Det er for øvrig ingen kjønnsorientering for hvem som investe- rer, men det er flere godt voksne enn unge som velger solcelleanlegg. Det kan nok også mest ha med økonomi å gjøre, mener Urdahl, som også understreker at det ikke er alle som skal eller vil investere i solceller.
-Det er helt klart noen som er mer tjent med slike anlegg enn andre. For eksempel vil de gårdbrukerne som fra tidlig sommer har et kjølebehov, som blomkåldyrkere, salatbønder og jordbærdyrkere, være blant
de som solcelleanlegg egner seg ypperlig for. Vi ser vel også en fremtidig økt elektri- fisering av maskinparken på gårdene, med elektriske traktorer, roboter, droner og så videre. Så det er svært sannsynlig at beho- vet for el vil øke, og det er tilsvarende sannsynlig at el-prisene vil øke. Med selv- forsyning av el blir fremtiden litt mer for- utsigbar, mener han.
Solcelleanlegg kan utløse inntil 30% støtte fra Innovasjon Norge, men det forutsetter at anlegget er lønnsomt nok. Her kan Martin Knoop i NGF hjelpe med søknader og råd, i alle fall hvis du er medlem i NGF.
VEKSTHUS
Hva så om man ikke har store driftsbyg- ninger med egnede tak for solcellepaneler, men til gjengjeld har veksthus? Mye av poenget med veksthus er jo nettopp at de skal fange sollys, så det er vel kontrapro- duktivt å montere solceller på glasstak?
-Vel – det kommer litt an på hvor mye lys
kulturen din trenger. Det finnes paneler som slipper gjennom en god del sollys, slik at man på en måte får i både pose og sekk. Dette er nok noe som vil bli enda bedre utviklet og aktuelt i årene som kommer. Solceller på stativer i utkanten av jorder er også en mulighet. Det er mye spennende på gang, lover Urdahl.
(Artikkelen er først utgitt i mai-utgaven av Gartneryrket 2021).
Teknisk Ukeblad (TU) skriver denne uken om hvordan effekttariffer påvirker energiforbruket til norske gartnerier. NGF er intervjuet i saken som kan leses ved å følge linken nedenfor. Intervjuet er gjort på bakgrunn av vårt svar til NVE sitt forslag til ny tariffordning. I mange tilfelle om sommeren er overføringskostnadene så store at gartneriene velger andre energikilder enn strøm. Det er store forskjeller mellom regioner og dette kan også påvirke om et prosjekt for å øke andelen fornybar energi kan få støtte av Enova eller ikke.
Les saken her: https://www.tu.no/artikler/gartnere-rammes-av-effekttariffer-billigere-med-gass/494510