Veksthuset
Hustype, tekkematerialer og
isolering
Når en står foran en investering i nytt veksthus eller drivhus er det mange valg som skal tas og mange ulike vurderinger som må gjøres. Først og fremst er det hensynet til egen økonomi som må telle. Hvilket veksthus vil gi meg best inntjening i løpet av husets levetid? Svaret på dette spørsmålet må finnes ved å vurdere investeringskostnad, materialenes holdbarhet, energiforbruk, lysgjennomgang i konstruksjonen som helhet og i hvilken grad huset er egnet til den kulturen du ønsker å produsere.
Nå for tiden er vi veldig opptatt av å spare energi og redusere CO2-utslipp. I de fleste sammenhenger vil det lønne seg å spare energi, men det går også an ”å spare seg til fant.” De aller fleste former for isolering fører til dårligere lysgjennomgang. Derfor vil valg av tekkemateriale alltid være et kompromiss mellom flere hensyn.
En overordnet målsetting for hele næringen må likevel være at vi skal redusere forbruket av fossil energi pr produsert enhet og redusere bruk av strøm til oppvarming; strømmen trenger vi til lys!
Hustype
Et valg som har innflytelse på energiforbruket er valg av hustype. Lange smale veksthus har et større varmebehov enn mer kvadratiske hus. Et hus på 12 x 100 m har 7% høyere oppvarmingsbehov enn et på 20 x 60m . Bygger du samme arealet i ei blokk (38 x 31 m) sparer du 12% sammenlignet med 12-meters huset. Bygger du enda større blokk ( 38 x100 m) vil du pr m2 grunnflate trenge 23 % mindre energi til oppvarming. Vi sparer ved å bygge stort!
Vi ser en tendens til at veksthusene bygges stadig høyere. Blokkhuset nevnt over (38 x100 m), vil få 3,5 % høyere energiutgifter hvis høyden øker fra 4 til 4,5 meter.
Det er også viktig å orientere veksthuset slik at det fanger opp mest mulig sol. Frittstående hus vil det ofte lønne seg å legge øst-vest i Norge. Det gjør at vi kan dra nytte den lave vintersola.
Tekkematerialer
_ Tradisjonelt har veksthusene blitt bygd i glass. Glass har mange gode egenskaper; det har god lysgjennomgang og det er holdbart samtidig som det har vært av de billigste materialene vi kan velge. I tillegg kan vi nå velge herda glass, (acryl ikke egnet pga brannfare), ulike typer polykarbonat og folier. Når vi skal velge tekkemateriale er det tre kriterier som må brukes for å vurdere hva som er best egnet i tillegg til pris: Lysgjennomgang, varmetap og effekt på fuktigheten i huset.
Lysgjennomgang målt i laboratorium (Hemming, 2004) og i komplett hus
| Materiale | Direkte lys % | Diffust lys % | Komplett lys i hus |
| Glass | 89-90 | 82-83 | 70 |
| Glass herdet | 89-91 | 82 | |
| Glass enkelt Antirefleks | 95-98 | 86-88 | |
| 3 lags polykarbonat | 76-80 | 60-65 | 46,5 |
| 2 lags Lexan ZigZag | 89-90 | 79-80 | 59 |
| 2 lags acryl | 88-89 | 76-77 | 62,2 |
| F-clean folie | 93 | 88 |
I tabellen over er det tatt med en spesiell polycarbonat-type kalt Lexan Zig-Zag. Den ble markedsført fordi den hadde god isolasjonsevne samtidig som den hadde nesten like god lysgjennomgang som glass. Disse 4 materialene er testet i praktisk forsøk i Holland og det viser seg at laboratorietallene ikke helt stemmer med hva som skjer når platene monteres i en bærekonstruksjon og det dyrkes planter i huset. Lexan kommer betydelig dårligere ut i praksis fordi det dannes kondensdråper på den ujevne overflaten innvendig. Tre lags polykarbonat har også dårlig lysgjennomgang som hovedsakelig skyldes mer kondens.
De siste åra har det blitt bygd betydelig areal med hus i dobbel folie. Disse har helt klart noe mindre lysgjennomgang enn glass. Blomsterprodusenter har stort sett vært fornøyd med veksten i disse husene, mens det til salat har vist seg å gi noe mindre vekst og til tomat kan en få utfordring med pollineringen.
Og til syvende og sist er det veksten som er vesentlig. Ikke hva man måler i laboratoriet. Fotosyntetisk nyttbar stråling avhenger blant annet også av hvordan husene blir skygget. Hvis lysgjennomgangen er god i utgangspunktet kan behovet for skygging oppstå tidligere enn i hus med mer diffus lysgjennomgang og nettoresultatet påvirkes av om det kalkes utvendig eller hvor stor skyggeprosent gardina har og hvordan den styres.
I sammen forsøk som nevnt over ble ulike Bromelia brukt som forsøksvekst. Det ble gjort forsøk med 9 hold med 4 ulike tekkematerialer. For Lexan Zig-Zag og Acryl var veksten bedre enn glass i 5 av 9 hold. Under polykarbonat var forholdet 4 av 9.
Lysgjennomgangen vil endre seg over tid. Glass er det mest bestandige. Acryl nest best og polykarbonat eldes raskest. Acryl i nybygg bør ikke brukes pga brannfaren.
Jeg vil også nevne herda glass som et mulig tekkemateriale. Det er mulig å bruke vanlige glassruter med 1,2 m bredde og legge taklagt i vanlige sprosser. Ellers finnes det også herda glass i dimensjoner opp til 2,10 x 3,5 meter. Disse glassflakene spennes opp i en bue og klemmes fast med gummipakning under en aluminium sprossehette. Disse husene blir fantastisk lyse på grunn av den store sprosseavstanden og meget solide fordi glasset er spent som en bue. Ulempen med disse husene er pris. Det er bygget slike hus for produksjon i Canada. I Europa bygges de først og fremst til hagesentre. (Link til Smiemans)
I tabellen er også vist en ny folie F-clean som kjemisk er i slekt med Teflon. Denne folien er utviklet og produsert i Japan og er nå tatt i bruk i veksthus. Lysgjennomgangen er 93% og bedre enn glass, levetiden skal være 15-20 år og den er svært stabil mht lysgjennomgang. Dessuten virker folien avstøtende på smuss og alger slik at regn og snø vasker folien ren. Foreløpig kan folien ikke produseres i større bredder enn 2,35 meter. F-Clean er prøvd på et par Richelhus i Norge.Folien slipper gjennom UV-lys og har gitt økt avling og grønnere planter. Erfaringen er imidertid at duken er utsatt for fysisk slitasje der den ligger an mot buene.
UV-stråler
Når vi ovenfor har snakket om lysgjennomgang, tenker vi på fotosyntetisk aktiv stråling (PAR). Men også UVlys har effekt på planter og dyr i veksthuset. Det er stor forskjell på i hvilken grad de ulike materialene slipper gjennom UV. Glass og polykarbonat slipper gjennom lite UVlys. F-clean slipper i utgangspunktet gjennom UV, men kan bestilles med UV-filter. UV-lys kan virke veksthemmende og gi kompakte planter av visse planteslag. Bier og humler er avhengig av UVstråler for å orientere seg og i visse forsøk har det vist seg at humlene søker ut av huset og har problemer med å finne tilbake til bolet i polykarbonathus. Det må imidlertid sies at det er noen motstridene forsøksresultater på dette området.
På de annen side har også skadeinsekter behov for UV når de skal orientere seg slik at i et hus uten UV-lys kan angrep av skadedyr bli redusert.
Energibehov/varmetap
| Materiale | U-verdi | P-verdi( W/grC/m2 grunnflate/h) |
| glass | 6,4 | 11,7 |
| Dobbel acryl 10 mm | 4,0 | 7,3 |
| 2 lags acryl 16 mm | 3,2 | 5,8 |
| Dobbel folie | 3,2 | 5,8 |
Det er imidlertid energiforbruket i praktisk dyrking over et helt år som er interessant som sammenligningsgrunnlag. Da betyr det mye hvordan den øvrige konstruksjonen er. Er glasset lagt i kitt? Hvor stor er sprosseavstanden? Er det mange kuldebroer i konstruksjonen og hvor god er luketettingen?
Videre betyr det mye hvordan behovet for fuktighetsregulering er og hvordan dette løses.
I ovennevnte hollandske forsøk var besparelsen ved Lexan Zig-Zag 46 % og Polykarbonat 40%. En har også antydet at hvis det må kjøres med 40 grader minimum rørtemperatur for å holde fuktighetene på akseptabelt nivå, vil en i kanalplatehusene tape 15 % av det sparte.
Dermed vil nettobesparelsen avhenge av planteslag og behovet for fuktighetsstyring.
Det er min spådom at når nå Infrarød(IR) måling av bladtemperatur tas i bruk på moderne klimacomputere kan vi mye bedre regulere klimaet slik at vi unngår doggfall og optimaliserer fordampingen fra plantene. Ulempen ved uønsket høy fuktighet kan dermed reduseres.
Ofte er det dessverre slik at all isolering vil føre til redusert lysgjennomgang. En kan bare håpe at energigardiner og skyggeanlegg kan bli mer effektive og skygge mindre når de ikke er i bruk. Slik kunne vi tatt i bruk tekkematerialer med størst mulig lysgjennomgang samtidig som vi hindret varmetap når sola er borte.
Andre egenskaper
Dessverre er det slik at de fleste kanalplater har ulemper med hensyn til holdbarhet. Acrylplater har hatt en tendens til å sprekke og de er brennbare. Det gjør dem uaktuelle i nybygg. Polykarbonat plater beholder styrken sin bedre og går sjelden i stykker, men lysgjennomgangen blir ofte raskere redusert enn i acryl. Polykarbonat brenner dårlig. Foliene som brukes i Richel og Filclair-hus har man erfaring for kan skiftes etter 7-10 år. Den nye folien, F-Clean, blir oppgitt å kunne holde i 15-20 år.
Priser
Fra Holland har vi fått oppgitt relative priser på de ulike materialene i forhold til glass(=100):
| Herda glass | 200 |
| Antirefleks glass | >400 |
| Acryl | 4-500 |
| Polykarbonat | 300-350 |
| F-Clean | 200-220 |
Drivhus, drivhuset